Redigerer Folkevise (avsnitt)

== Varierende betydning ==
Begrepet «folkevise» har vært brukt på forskjellige måter gjennom tidene:
# Opprinnelig ble «folkevise» brukt om sanger som gav uttrykk for folkesjelens (nasjonens) særpreg eller lynne. [[Jørgen Moe]] oppfattet «folkeviser» som samtidens populære viser på [[bygdemål]]. Dette betydde at samtidens diktere kunne lage nye folkeviser. I den eldste, trykte norske folkevisebok, Jørgen Moes ''Samling af Sange, Folkeviser og Stev i Norske Almuedialekter''<ref>[https://books.google.no/books?id=QBZRAQAAMAAJ&pg=PT16&lpg=PT16&dq=Samling+af+Sange,+Folkeviser+og+Stev+i+Norske+Almuedialekter+i+1840,+Edvard+Storm+og+Hans+Hanson.&source=bl&ots=UbPDib2vLz&sig=ACfU3U1Ca5gIrYZLSluC0Xb4K9vvz_1jFw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiQ88nE9sb9AhVCavEDHZ68Dv4Q6AF6BAgeEAM#v=onepage&q=Samling%20af%20Sange%2C%20Folkeviser%20og%20Stev%20i%20Norske%20Almuedialekter%20i%201840%2C%20Edvard%20Storm%20og%20Hans%20Hanson.&f=false Jørgen Moe: ''Samling af Sange, Folkeviser og Stev'']</ref> fra [[1840]], er viser av [[Hans Hanson]], [[Hans Allum]] og [[Edvard Storm]] derfor tatt med.<ref>[[Olav Solberg]]: «Hyrdediktning på norsk? Edvard Storms lyriske diktning»</ref>
# Rundt 1840 var begrepet i ferd med få nytt innhold. Heretter ble ordet brukt om [[anonym]]e sanger overlevert i muntlig tradisjon. Dermed ble det mulig å dra en grense mellom de anonyme folkevisene og litterære viser med kjent forfatter. Etter hvert ble likevel begrepet «folkevise» i praksis brukt om det vi nå kaller «[[ballade]]r» eller «[[middelalderballader]]». I Danmark brukes begrepet på denne måten ennå.<ref>[https://sproget.dk/lookup?SearchableText=folkevise «folkevise», ''Danske ordbog'']</ref>
# Rundt 1970 var det en del forskere som mente at kravet om anonymt opphav skapte en kunstig grense. Om forfatteren eller [[komponist]]en er kjent eller ei, spiller liten rolle for den enkelte sanger. Den store forskjellen går mellom viser som er blitt utbredte og muntlig tradert, og dem som er bevart på papir. Disse forskerne begynte å bruke begrepet om alle viser som hadde blitt tradert muntlig. Kjennetegnet på muntlig tradisjon er at det har utviklet seg variasjoner av samme vise.
# I sangbøker og [[fonogram]]mer er det vanlig å bruke «folkevise» ''[[copyright]]''-teknisk om gamle sanger uten opphavsmann.
# I den siste tiden har forskere også begynt å bruke «folkesang» om sangaktivitet. I dette tilfelle betyr det sang som i motsetning til profesjonell fremføring ikke retter seg mot et publikum, em er sang for syngingens egen skyld, såkalt «allmennsang».