Redigerer Folkeviljen (avsnitt)

==Tapte konkurransen med Harstad Tidende==
Ved Harstads 50-årsjubileum i [[1953]] kom avisen ut fire ganger i uka og meldte selv om en solid posisjon i markedet. Men økonomien var dårlig, og det tvang avisen til å redusere utgivelsen til tre dager i uka. Opplaget var i denne perioden kommet opp i over 4500 eksemplarer, og avisen kostet 25 øre i utsalg. Men annonsetilgangen var ikke den beste, og særlig på småannonsene hadde Harstad Tidende et markert forsprang.

For ''Folkeviljen'', ''Harstad Tidende'' og bladet ''Haalogaland'' var det først på [[1950-tallet]] et spørsmål om hvilken av de tre avisene som skulle overleve. Det var neppe marked for alle tre. I denne kampen var det vel reelt sett bare håp for ''Folkeviljen'' eller ''Harstad Tidende''. I motsetning til ''[[Harstad Tidende]]'', som var den eneste som hadde eget hus og [[trykkeri]] og hadde vært i markedet under krigen, måtte begge konkurrentene bygge opp bedriftene sine på nytt. Og begge hadde elendig økonomi som blant annet gjorde at man levde på trykkeribedriften Aas & Søns nåde. For å komme ut, måtte de i perioder forplikte seg til å betale trykkingen på forskudd for hvert nummer.

I denne perioden gjorde konkurrenten ''Harstad Tidende'' flere store tekniske investeringer og fikk dermed et overtak på konkurrentene som nok ble utslagsgivende. I [[1954]] ga ''Haalogaland'' opp, og i 1956 så ''Folkeviljen'' det mest praktisk å gå inn som en del av ''[[Nordlys (avis)|Nordlys]]'', som opprettet egen redaksjon i Harstad. Selv om bladet gjorde et tappert forsøk på å komme tilbake på [[1980-tallet]], ble det med forsøket, og avisens historie må dermed sies å være avsluttet.