Redigerer Folkemord (avsnitt)

===Lemkins arbeid===
I 1943 introduserte den polskfødt juristen [[Raphael Lemkin]] (av jødisk opphav) begrepet folkemord eller ''genocid.''<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Bruce Jenkins
| år= 2008
| tittel=The Lost History of Christianity: The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia--and How It Died.
|sted=New York
| forlag=HarperOne
| side=
| isbn=ISBN 978-0-06-147280-0
| språk=Engelsk
}}</ref> ''Genos'' ([[gresk]] betyr familie eller stamme, ''cide'' betyr mord). Folkemord var, ifølge Lemkin, å drepe andre mennesker på grunnlag av hva de var, for eksempel trosretning, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller kjønn, og ikke på grunn av noe de hadde gjort, som for eksempel å gjøre opprør eller revolusjon.{{tr}} Lemkin definerte folkemord som en folkegruppes overlagte ødeleggelse av en annen folkegruppe.<ref name="Earl2013" /> Lemkins kunnskap om folkemordet på armenerne og [[holocaust]] under andre verdenskrig inspirerte han til å utarbeide lovverk for det han kalte «genocide». Lemkin utformet opprinnelig lovforslag om «barbarity» (massemord) and «vandalism» (utslettelse av kultur).<ref name="Power2">{{Kilde bok|tittel=A Problem from Hell": America and the Age of Genocide|etternavn=Power|fornavn=Samantha|utgiver=Basic Books|år=2002|isbn=978-0465061501}}</ref> Lemkin var slått av den kulturelle ødeleggelsen som fulgte massakrene og fordrivelsen av armenere i Tyrkia.<ref name="Balakian2">Balakian, P. (2013). [[doi:10.1093/hgs/dct001|Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide]]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 57-89.</ref>

Lemkin introduserte begrepet ''genocide'' (folkemord) i [[1944]] på bakgrunn av det pågående [[holocaust]] samt [[folkemordet på armenerne]] 30 år tidligere. Han noterte at over 1 millioner [[Folkemordet på armenerne|armenere ble drept]] bare fordi de var kristne og ble sjokkert da de skyldige ble sluppet fri: «Hvorfor er drap på 1 million en mindre forbrytelse enn drap på et enkelt individ» skrev han i selvbiografien. Det var uholdbart for Lemkin at statenes suverniteten ga lov til å drepe millioner av uskyldige og han mente stater burde holdes ansvarlige for mishandling av egne borgere.<ref name="Balakian">Balakian, P. (2013). Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 57-89. https://academic.oup.com/hgs/article-abstract/27/1/57/762210</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/coining-a-word-and-championing-a-cause-the-story-of-raphael-lemkin|tittel=Coining a Word and Championing a Cause: The Story of Raphael Lemkin|besøksdato=2022-06-27|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref>

[[Mehmed Talat]], en av hovedmennene bak [[folkemordet på armenerne]], ble i 1921 drept på åpen gate i [[Berlin]] av [[Soghomon Tehlirjan]], en overlevende armener. Lemkin fikk kjennskap til rettssaken mot Tehlirjan og mente manglende mulighet til å rettsforfølge Talat var en uholdbar svakhet i internasjonal rett: Tehlirjan begikk en forbrytelse da han drepte en mann, mens Talat kunne straffefritt drepe millioner - dette var helt ulogisk ifølge Lemkin.<ref>Goldsmith, K. (2010). The issue of intent in the genocide convention and its effect on the prevention and punishment of the crime of genocide: toward a knowledge-based approach. ''Genocide Studies and Prevention'', 5(3), 238-257. «Finding this gap in international law intolerable, Lemkin began work on an international law proposal for this sort of crime. »</ref> Lemkin mente det var behov for lov og rettsvesen til å straffeforfølge slike som Talat; det burde ikke være nødvendig at ofrene tok saken i egne hender.<ref name="Balakian3">Balakian, P. (2013). Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 57-89. https://academic.oup.com/hgs/article-abstract/27/1/57/762210</ref>

Etter lenge å ha vist interesse for Armenia-massakren, og på hans egen tid, det jødiske [[holocaust]], ville Lemkin skape en lov som kunne vise at systematiske drap på mennesker på grunn av rase, tro eller religion var en forbrytelse som overgikk alle andre forbrytelser en stat og dens innbyggere kunne gjøre seg skyldig i. Loven skulle forhindre slike grusomheter fra å skje igjen.<ref name="Balakian" />

Lemkin fremla dokumentasjon og utviklet begrepet i sin bok ''Axis rule in occupied Europe'' (1944). Han definerte folkemord som tilsiktet «destruction of nation or ethnic group» (ødeleggelse av en nasjon eller folkegruppe med vilje). Lemkin siktet med dette ikke bare til fysisk utryddelse av menneskene, men også kulturell utslettelse.<ref name="Earl2013" /> Boken er et juridisk referansverk på over 700 sider og sammenstilte bestemmelser og dekreter utstedt av tyske myndigheter (eller deres klientstater) i 19 okkuperte land i Europa.<ref name="Power" /> 

Lemkin begynte dokumentasjonsarbeidet mens han var på flukt i Sverige i 1940 og fortsatte mens han arbeidet for USAs regjering. I boken gjentok Lemkin forslaget (opprinnelig lansert i Madrid i 1933) om forbud mot utslettelse av folkegrupper og etablering av en traktat som grunnlag for internasjonalt rettsoppgjør med gjerningspersonene.<ref name="Power">{{Kilde bok|tittel=A Problem from Hell": America and the Age of Genocide|etternavn=Power|fornavn=Samantha|utgiver=Basic Books|år=2002|isbn=978-0465061501}}</ref> Boken er en av de grundigste redegjørelse tysk politikk i okkuperte områder mens krigen pågikk.<ref name="Quigley">{{Kilde artikkel|tittel=Raphael Lemkin and the Struggle for the Genocide ConventionJohn Cooper|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcx032|url=https://doi.org/10.1093/hgs/dcx032|dato=2017-08-26|fornavn=John B.|etternavn=Quigley|serie=2|bind=31|sider=325–327|issn=8756-6583|besøksdato=2022-07-04}}</ref> Lemkin sammenfattet i ''Axis Rule in Occupied Europe'' sine begreper om barbari og vandalisme (som han introduserte over ti år tidligere) i begrepet folkemord.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=47}}

Lemkin utelukket ikke folkemord som en enkelt voldelig hendelse, men beskrev det mer som prosess som ledet til fysisk utslettelse av gruppen på ulike måter. I USA begynte han å arbeide med overbevise verden om at folkemord måtte regnes som en internasjonal forbrytelse som burde håndteres av internasjonale domstoler.<ref name="Earl20132">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref> 

I 1948 spesifiserte han folkemord som angrep på tre nøkkelområder for en folkegruppe: fysisk eksistens, biologisk kontinuitet og åndelig/kulturelt uttrykk. Folkemord ved angrep på biologisk kontinuitet kan skje ved tvangssterilisering eller oppløsning av familier. Folkemord rettet mot folkegruppens kulturelle eksistens kan skje ved ødeleggelse av institusjoner eller kulturminner, ifølge Lemkin.<ref name="Balakian4">Balakian, P. (2013). Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 57-89. https://academic.oup.com/hgs/article-abstract/27/1/57/762210</ref>

Lemkin brukte de sistene årene av livet på temaet og egne penger i arbeidet med å gjøre begrepet folkemord kjent og anerkjent. Lemkin arbeidet overfor de juridiske fagmiljøene og overfor aktoratet i Nürnbergprosessen. I årene etter andre verdenskrig ble Lemkins opprinnelig begrepet anvendt og omformet gjennom rettsoppgjør mot nazistene og i folkemordskonvensjonen. Lemkin utformet opprinnelig et bredt og analytisk rammeverk for å beskrive undertrykkelse, forfølgelse og utryddelse av ulike grupper ofre; senere ble begrepet forstått som moderne massemord av en gruppe.<ref name="Earl2013" />