Redigerer Folkekirken (avsnitt)

== Statskirke og/eller folkekirke ==
Etter reformasjonen og frem til 1849 var kirken en del av staten. I [[Kongeloven]] fra 1665 krevdes det at kongen skulle opprettholde den augsburgske bekjennelse i Danmark-Norge, og skjerme de to rikene mot kjettere. Kongen ble proklamert som kirkens og geistlighetens øverste styrer, med myndighet over alt som gjaldt gudstjenester og kirkelige sammenkomster.<ref name="Lausten2004">{{cite book|last=Schwarz Lausten|first=Martin|title=Danmarks kirkehistorie|publisher=Gyldendal Dansk Forlag|edition=3.|date=2004|isbn=87-02-02701-1}}</ref> Religionen og kirkestyrelsen var et statsanliggende, og det var ikke mulig å melde seg ut av kirken.

I løpet af 1700-tallet ble det reist krav om åndelig frihet, og i praksis ble statskirkens krav om f.eks. tvungen kirkegang svekket. Med [[Junigrundloven (Danmark)|Junigrundloven]] i 1849 ble dette gjenspeilt også i lovgivningen. Grunnloven ga borgerne frihet til å utøve gudsdyrkelse etter eget valg (opprinnelig var bestemmelsen om dette å finne som § 81; i dag er dette nedfelt i § 67), uten at valget har betydning for hvilke borgerlige rettigheter og plikter man har (dette stod opprinnelig i § 84, og nå i § 70). Staten understøtter folkekirken (§ 4), men staten er i rettslig henseende religionsløs, f.eks. eksisterer det ikke noe krav om at kirkeministeren eller andre regjeringsmedlemmer eller innbyggere skal være medlem af folkekirken.<ref group="Note">Undtagelsen er kongen/regenten, som ''skal'' tilhøre den evangelisk-lutherske kirke (§ 6), som er den danske folkekirke (§ 4).</ref>

Folkekirkens lovgivningsmessige forhold er det likevel fortsatt staten som regulerer. Junigrundloven 'lovet' at Folkekirkens forfatning ''ordnes ved lov'' (dette stod opprinnelig i § 80, og nå i § 66), en såkaldt [[løfteparagraf]]. Men det har fortsatt ikke blitt utarbeidet noen slik forfatning, og i praksis er denne paragrafen i Grunnloven blitt fortolket som ''ordnes ved lovgivning''. Denne lovgivningen har omfattet emner som av mange har blitt betraktet som nø som angår folkekirkens indre (og ikke kun ytre) forhold, eksempelvis at kvinner kunne ordineres som prester, som ble vedtatt ved lov i 1947 tross motstand fra flere biskoper. Etter at likestillings- og kirkeminister [[Manu Sareen]] i 2012 ved forordning innførte muligheten for folkekirkelig vielse av personer av samme kjønn (uten full aksept fra alle biskoper, men også uten at noen av biskopene sa direkte nei), anla en gruppe personer et søksmål som endte opp i dansk [[Højesteret]]. Højesteret avviste at ministeren hadde handlet grunnlovsstridig, og en del av begrunnelsen lød som følger:<blockquote>Lovgivningsmagten og regeringen har ikke pligt til forud for regulering af folkekirkens forhold at høre nogen kirkelig instans. Uanset dette skete der forud for den gennemførte ordning bl.a. inddragelse af landets biskopper.<ref>{{Cite web|url=http://www.hoejesteret.dk/hoejesteret/nyheder/Afgorelser/Documents/159-16.pdf|title=Højesterets dom i sag 159/2016 afsagt torsdag den 23. marts 2017|access-date=14. januar 2020|archive-date=23. mars 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170323131048/http://www.hoejesteret.dk/hoejesteret/nyheder/Afgorelser/Documents/159-16.pdf|url-status=ok}} {{Kilde www |url=http://www.hoejesteret.dk/hoejesteret/nyheder/Afgorelser/Documents/159-16.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-12-12 |arkiv-dato=2017-03-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170323131048/http://www.hoejesteret.dk/hoejesteret/nyheder/Afgorelser/Documents/159-16.pdf |url-status=yes }}</ref></blockquote>Gjør dette folkekirken til en statskirke? Noen mener ja, eller i praksis ja.<ref name=":0" /> Andre mener nei. Tidligere kirkeminister [[Mette Bock]] fastholdt i et intervju mot slutten av sin statsrådstid at det er forskjell på statskirke og folkekirke:<blockquote>”Det har været min opgave at sørge for, at de to ikke støder sammen. For i Danmark har vi ikke en statskirke, men en folkekirke. Men der har været et eksempel undervejs i min periode, hvor de to er stødt sammen,” erkender hun.<ref group="Note">Eksemplet gjaldt et forslag om lovmæssigt at tillade ikke-teologer under visse omstændigheder at blive præster. Forslaget var kommet fra kirkelig side, men blev afvist fra politisk side i folketingets kirkeudvalg.</ref><ref name=":1" /></blockquote>Kirkehistoriker og professor [[Martin Schwarz Lausten]] fastholder også forskjellen, men påpeker samtidig det innviklede forholdet:<blockquote>Har vi da en folkekirke eller en statskirke? Grundloven afviser selv gennem sit ordvalg, at vi har en statskirke. Endvidere gælder, at statskirke har man der, hvor alle, som fødes i det pågældende land, automatisk bliver medlemmer af landets kirke, og hvor samtlige beslutninger af både åndelig, indrekirkelig og verdslig art træffes af statslige organer. Sådan forholder det sig ikke i Danmark, hvor man frivilligt skal indmeldes, dersom man ønsker medlemsskab. På den anden side er der statskirkelige træk, idet regenten iflg. Grundloven skal være medlem af den evangelisk-lutherske folkekirke, og staten skal iflg. Grundloven støtte netop denne kirke frem for andre. Lovgivning og administration af den udføres af folketing og kirkeministerium med den rent politisk udnævnte minister i spidsen, statsoverhovedet udnævner efter indstilling biskopper, det offentlige opkræver kirkeskatten på kirkens vegne og lader folkekirken foretage personregistreringen. Sammenfattende kan man sige, at vi har ''en folkekirke med stærke statskirkelige træk''.<ref>{{cite book|last=Schwarz Lausten|first=Martin|title=Kirkens historie i Danmark. Pavekirke - Kongekirke - Folkekirke|page=118|publisher=Eksistensen|edition=3.|date=2018|isbn=978-87-410-0397-9}}</ref></blockquote>