Redigerer Folkeavstemning (avsnitt)

==Utfordringer==
Folkeavstemninger er utfordrende på mange måter. Valg må være informerte, så de som stemmer må vite hvordan de skal stemme, hva de kan velge mellom og hva deres stemme kan bety. Mangel på [[pressefrihet]] eller [[ytringsfrihet]] kan føre til at velgere ikke vet nok til å ta et informert valg. I komplekse saker, som [[Brexit]] <ref>[https://www.theguardian.com/politics/2018/aug/18/rethink-of-brexit-vote-may-be-necessary-ex-civil-service-head-warns-lord-kerslake No-deal Brexit may force rethink of vote - ex-civil service head]</ref><ref>[https://www.smh.com.au/world/europe/fears-of-no-deal-prompt-a-surge-in-brexit-regret-20180731-p4zuit.html Fears of 'no deal' prompt a surge in Brexit regret]</ref>, er det vanskelig å forutse hva valgresultatet faktisk vil bety, og et flertall av folket kan stemme for noe de til slutt egentlig ikke ønsker. 

Folkeavsteminger tilsidesetter vanlige politiske prosesser, og er blitt omtalt av [[Margaret Thatcher]] som "et verktøy for diktatorer og demagoger" <ref name="NATO">[http://natoassociation.ca/should-there-be-referendums/ Should there be Referendums?]</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/breakfast_with_frost/2954232.stm Breakfast with Frost ]</ref> [[Winston Churchill]] sa at "Det beste argumentet mot demokrati er en fem minutters samtale med en gjennomsnittsvelger." <ref name="NATO"/>

Folkeavstemninger har en kostnad, og i forbindelse med valget i 2016 i USA ble det brukt over 6,4 milliarder US dollar.<ref>[https://www.opensecrets.org/overview/cost.php Cost of Election]</ref> Å stemme koster også noe for velgerne, som kanskje ta fri fra jobb for å rekke vallokalet i tide, eller må trosse trusler fra politiske eller anti-demokratiske grupperinger. Velgerparadokset, eller Downs paradoks, oppkalt etter [[Anthony Downs]], viser til at det er rasjonelt å ikke stemme dersom ulempene med å sette seg inn i saker og å avgi stemme er større enn fordelene man har ved å påvirke valget. I valgkretser med [[Flertallsvalg#Pluralitetsvalg|pluralitetsvalg]] vil kandidater som sympatiserer med små partier ofte ikke ha noen reell innflytelse, og ingen motivasjon for å stemme.

Folkeavstemninger kan gjøre vedtak som ikke er gjennomførbare i praksis, men som har symbolsk betydning. [[Catalonia]] gjennomførte i 2017 en folkeavstemning der 90% stemte for løsrivelse fra [[Spania]].<ref>[https://www.dr.dk/nyheder/udland/catalonien-90-procent-stemmer-loesrivelse-fra-spanien Catalonien: 90 procent stemmer for løsrivelse fra Spanien]</ref> Spanske myndigheter anså dette som grunnlovsstridig, avsatte den katalanske regjeringen, og utlyste nyvalg.<ref>https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/4nXbE/spanske-myndigheter-sparker-catalonias-regjering</ref> I Finnmark i 2018 stemte 87% mot sammenslåing med Troms, 
<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/a2xve4/Folkeavstemningen-i-Finnmark-87-prosent-stemte-nei-til-sammenslaing-av-Troms-og-Finnmark</ref> selv om sammenslåing allerede var vedtatt av Stortinget.