Redigerer Flom (avsnitt)

===Definisjoner etter størrelse og omfang===
[[Fil:Flomhøyder i Glomma.jpg|thumb|Flommerke (flomstein) som viser flomhøyder i Glomma ved Elverum. Storofsen (1789) topper klart.{{foto|Øyvind Holmstad}}]]
Flom kan defineres etter:
*'''Vannføring''', som regel målt i m³/s, eller i forhold til vassdragets middelvannføring.
*'''Spesifikk vannføring''', vannføring pr. km² nedbørfelt.
*'''Vannstanden'''. Noen steder (som ved [[Fetsund Lenser]] og [[Losna]]) finnes flommerker som viser hvor høyt vannet nådde ved tidligere flommer. På den måten har en også kunnet beregne vannføringen ved disse flommene.<ref>{{Kilde www |url=https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1789-storofsen-i-vaga/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-01-07 |arkiv-dato=2018-07-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180718205918/https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1789-storofsen-i-vaga/ |url-status=yes }}</ref>
*'''Statistisk [[gjentaksintervall]]'''.

En ''middelflom'' (normal flom) defineres som [[Gjennomsnitt|gjennomsnittet]] av høyeste døgnmiddelvannføring hvert år i en hel årrekke. Enkelte år kan flommen bli større enn middelflommen. Slike flommer deles inn statistisk gjennom en risikovurdering, basert på risikoen for gjentak (gjentaksintervallet). 

En [[100-årsflom]] har således statistisk sett 1&nbsp;% sannsynlighet for å opptre årlig, mens en ''10-årsflom'' har 10&nbsp;% sannsynlighet osv. Om en 100-årsflom opptrer et år, så er det altså fortsatt 1&nbsp;% sannsynlighet for at det vil skje igjen samme sted neste år. Alt dette forutsetter ellers like forhold fra år til år. Økende [[Nedbørmengde|nedbørmengder]], [[avskoging]] og utbygging i [[Nedbørfelt|nedbørfeltet]] osv. kan føre til økt hyppighet av det en tidligere regnet som f.eks. 100-årsflom. I tillegg kan sannsynligheten være større enn 1&nbsp;% for at en 100-årsflom forekommer lokalt et eller annet sted i et [[vassdrag]].

I forbindelse med endringer i rutinene for flomvarsling fra [[NVE]],<ref> jf. kap. 7 NOU 1996: 16, 3.2 ''Definisjoner av flom''</ref> er det definert kriterier for henholdsvis ''flom'', ''storflom'' og ''ekstremflom'':
* '''Flom''': Vannføring i nivå mellom middelflom og 10-årsflom
* '''Storflom''': Vannføring mellom 10-årsflom og 100-årsflom
* '''Ekstremflom''': Vannføring større enn 100-årsflom

I Norge er det eldste flomnivået vist på [[Flommsteinen på Schjong|flomsteiner]] i 1670 i Glomma ved [[Elverum]]. NVEs flomdatabase går tilbake til [[1827]]. [[Island]]ske kilder nevner en flom i [[Gaula]] i 1345. I det norske [[Riksarkivet]] ligger nedtegnelser ment for [[Norges konge|kongen]]. 

[[Danmark-Norge]] fikk et system for å registrere flom allerede i [[1603]]. Etter en storflom ble det gjort undersøkelser av flomskadene på [[Gård|gårdene]]. En gruppe med lokale [[Bonde|bønder]] ledet av en [[embetsmann]] gikk da rundt og kartla i detalj hvor mye produksjonen på gårdene gikk ned etter flommen. Ut fra det ga de en anbefaling til kongen i [[København]], og bøndene fikk redusert [[skatt]] etterpå. 

I [[1930-årene]] ble Norge rammet av like store flommer som de som er inntruffet i senere tid. Andre perioder har vært flomfattige. Aller mest flom i Europa var det mellom [[1750]] og [[1800]]. 

Før inntraff flom oftest i kalde perioder, nå er det omvendt. Nåtidens flomrike perioder er 1,4 grader varmere enn flomfattige perioder.<ref>[https://forskning.no/historie-klima-naturvitenskap/historisk-mye-flom-i-europa-de-siste-30-arene/1727682 Ida Kvittingen: «Historisk mye flom i Europa de siste 30 årene», ''Forskning.no'' 11. august 2020]</ref>