Redigerer Flexus (avsnitt)

=== Papir versus Flexus ===
[[Fil:SL95  interior.jpg|thumb|Både Flexus-lesere (til venstre) for elektroniske billetter og oransje stemplingsautomater for papirbilletter er montert i Oslos trikker og busser, siden Ruter foreløpig drifter to billettsystemer parallelt. De gamle Flexikortene er ikke lenger gyldige, men Kupongkort er en flerreise-billett av papir som fortsatt brukes og skal stemples.]]
Ved bruk av papirbillett kunne passasjerene selv se på billetten om den var gyldig. Det er ikke mulig med et Flexus-kort. Det må leses av («valideres») med en av de Flexus-leserne som er plassert på T-bane- og togstasjoner eller inne på trikker, båter og busser. I praksis betyr det at man først kan se om kortet er gyldig etter å ha gått på trikk, båt eller buss. Om billetten er utløpt må det løses enkeltbillett ombord. Periodebilletter selges ikke hos føreren, og enkeltbilletter ombord er priset høyere enn i vanlige utsalg. For å unngå å måtte kjøpe enkeltbillett ombord kan man selvfølgelig kjøpe ny periodebillett på forhånd (man kan kjøpe ny billett allerede ''før'' den gyldige periodebilletten utløper), alternativt legge inn en enkeltbillett på reisekortet som man kan benytte om man ikke har annen gyldig billett i reisekortet. Et av problemene med de gamle papirbillettene var at stemplene kunne være vanskelige å tyde samt at stemplingsautomatene på de ulike driftsartene ga ulike stempler, mens man ved avlesning av elektronisk reisekort får en klarere beskjed om utløpstidspunkt (og ikke tidspunktet billetten ble stemplet).<ref>{{Kilde www|url = http://www.nettavisen.no/nyheter/article2917075.ece|tittel = Klarer du å tyde dette stempelet?|besøksdato = 2011-06-29|utgiver = Morten Ø. Karlsen og Janne Bjergli|dato = 2010-06-05}}</ref>

Flexus-leserne viser teksten med grå skrift på displayet, og verken lesere eller automater er godt tilpasset svaksynte.<ref>http://www.ldo.no/Global/uttalelser/2011/09_1402.pdf{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Likestillings- og diskremineringsombudet: ''Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater'' (Besøkt 26. august 2012)]</ref> Også eldre, ustø til bens har hatt problemer når kort må leses av ombord på trikker og busser som settes i bevegelse.<ref name="AFT9" /> Teksten må dessuten leses i det man leser av kortet, mens man holder kortet foran leseren. Dersom man ikke får med seg budskapet i første forsøk nytter det ikke å holde kortet opp en gang til. Da gir displayet kun beskjed om at kortet alt er validert (denne beskjeden bekrefter riktignok at det er en gylidg billett i reisekortet). Man kan imidlertid holde kortet lengre foran kortleseren første gang, da vil teksten vises lengre i displayet. Man kan også benytte en billettautomat for å få informasjon om innholdet i kortet, alternativt benytte «MinSide» på Internett.

I det papirbaserte systemet måtte verken passasjerer med gyldig kort eller med overgangsbillett ''stemple'' ved hver påstigning. Bare de som hadde behov for å stemple gjorde dette i automatene. Man ''viste'' imidlertid billetten eller kortet til føreren ombord på trikk og buss. Ved innføringen av Flexus ønsket Ruter å pålegge ''alle'' brukerne å lese av kort i automatene ved ''alle'' påstigninger. Dette for å videreføre «tradisjonen» med å vise kort til fører samt å få korrekt reisedata og -statistikk. Dette pålegget har Ruter, av flere grunner, aldri klart å gjennomføre.
* Passasjerene var fra før vant til enkel påstigning, uten unødig stempling. Mange oppfattet den obligatoriske avlesningen som unødvendig, og ignorerte hele pålegget.{{Trenger referanse}}
* I Oslo-rushtiden var det til dels ikke tid, eller plass, til obligatorisk avlesning ved inngangene på trikker og busser.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/08/21/nyheter/innenriks/kollektivtrafikk/ruter/23050113/ Dagbladet.no 21. august 2012: ''Her mener Ruter det er fullt mulig å komme seg frem i bussen'' (Besøkt 26. august 2012)]</ref> Ruter driver selv info-kampanjer for å fremme «høfligere», raskere av/påstigninger, og advarer over høyttalere og på lystavler mot lommetyver i rushtida.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dinside.no/891848/sidemannen-din-kan-vaere-en-tyv |tittel=Dinside.no, ''– Sidemannen din kan være en tyv. Ruter og politiet i Oslo advarer mot lommetyveri i hovedstaden'' (Besøkt 26. august 2012) |besøksdato=2012-08-26 |arkiv-dato=2012-08-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120825100604/http://www.dinside.no/891848/sidemannen-din-kan-vaere-en-tyv |url-status=yes }}</ref> En obligatorisk avlesning kan føre til både mer trengsel og mer eksponerte vesker og lommebøker.
* For passasjerer med registrerte Flexus-kort ville ordningen med obligatorisk kortavlesning ved hver enkelt reise innebære at Ruter har mulighet til å totalovervåke deres reisevirksomhet.
* Det ble snart klart at Ruter ikke hadde noe juridisk grunnlag for å håndheve pålegget. Etter første avlesning var kortet uansett gyldig som billett.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece Aftenposten.no 13. september 2012: ''Vil gi bot til billettkjøpere'' (besøkt 26. august 2012)]</ref> 
At passasjerer ignorerte pålegget innebar problemer for Flexus-systemet, siden korrekte reisedata og -statistikk ikke ble samlet inn. I 2010 henvendte derfor Ruter seg til [[Samferdselsdepartementet]] med et forslag om å ilegge gebyrer til passasjerer som ikke validerte. I praksis ville man bøtelegge passasjerer som både hadde betalt og hadde gyldig billett. Forslaget møtte sterke reaksjoner blant passasjerer og politikere, og samferdselsminister [[Magnhild Meltveit Kleppa]] (Sp) var raskt ute med å avvise tanken.<ref name="AFT1" /> Samferdselsbyråd [[Jøran Kallmyr]] (FrP) støttet først ideen, men ombestemte seg raskt etter å ha fått med seg publikums reaksjoner, det samme gjorde Ruter selv.<ref name="AFT2" /> Rutersjef [[Bernt Reitan Jenssen]] lovet å fjerne teksten om at Flexus «skal» valideres når Ruter produserte nye kort, og var bekymret for «omdømmesmellen» Ruter hadde fått etter denne saken.<ref name="AFT2" />