Redigerer Fleance (avsnitt)

==Tolkning==
{{Sitat| … I have given suck, and know<br/>How tender 'tis to love the babe that milks me:|Lady Macbeth<ref>''[[Macbeth (skuespill)|Macbeth]]'' 1.7.533-4</ref>|right}}
''Macbeth'' tematiserer rivaleriet mellom par av far og sønn: Banquo og Fleance, [[Macduff]] og hans sønn, Macbeth og han sønn. Teatereksperten Marvin Rosenberg argumenterer for at spenningen som eksisterer mellom Fleance og Macbeth blir forsterket av det faktum at Macbeth har et barn: motivet hans er ikke bare selvisk streben, men også faderlig ambisjon. Alt det som Macbeth gjør mot Fleance og Banquo er for hans egen sønns skyld. Noen produksjoner av ''Macbeth'' viser denne ømheten ved å la tittelfiguren forsøke å klappe Fleance på hodet, når Fleance trekker seg tilbake til sin fars side.<ref>Rosenberg, Marvin. «Lady Macbeth's Indispensable Child». ''Educational Theatre Journal.'' (mars 1974) 26.1 ss. 14-19.</ref>

I den første scenen i akt 2 møter Fleance sin far, som ber ham ta sverdet hans og forteller at han nøler med å gå til sengs på grunn av de "cursed thoughts that nature / gives way to in repose!"<ref>''Macbeth'' 2.1.577-83</ref> Men når Macbeth nærmer seg forlanger Banquo å få sverdet sitt tilbake fort. Kritikere har tolket dette til åbety at Banquo har drømt om å myrde kongen. Å gjøre det ville gjøre tronen bedre tilgjengelig for Fleance, og ville oppfylle profetien til De Tre Heksene om at hans etterkommere ville bli konger. Siden Banquos gode natur reagerer med avsky på disse tankene, gir han sverdet og dolken sin til Fleance for å være sikker på at han ikke skal leve dem ut. Men han er fortsatt så nervøs at når Macbeth nærmer seg forlanger han å få dem tilbake.<ref>Westbrook, Perry D. «A Note on 'Macbeth,' Act II, Scene 1». ''College English.'' (januar 1946) 7.4 ss. 219–20.</ref> And kritikere har svart at Banquos drømmer ikke har noe med å drepe kongen å gjøre, men at de har avslørt for ham kongens blodige natur. De argumenterer for at Banquo bare setter til side sverdet sitt for natten, men at når Macbeth nærmer seg tar han tilbake sverdet for sikkerhets skyld.<ref>Henneberger, Olive. «Banquo, Loyal Subject». ''College English.'' (oktober 1946) 8.1 ss. 18–22</ref> Uansett, denne scenen bidrar til den mørke, usikre, og opprivende tonen i skuespillet. Fleance og hans far er ikke engang sikker på hvilken tid på døgnet det er gjennom handlingen, som Fleance sier når han blir spurt på begynnelsen av scenen: "The moon is down; I have not heard the clock."<ref>Jorgensen, ss. 135-136</ref><ref>Kinney, s. 67</ref><ref name="Macbeth 2.1.570">''Macbeth'' 2.1.570</ref>

De to scenene der mordere angriper Banquo og Fleance, og Lady Macduff og [[Macduffs sønn]], er blitt sammenlignet med [[Herodes den store|Herodes]] forsøk på å myrde [[Jesus Kristus|Jesus]] og sikre tronen for seg selv ved å drepe alle nyfødt barn i [[Betlehem]].<ref>Kinney, s. 45</ref> Dialogen mellom Fleance og Banquo i den scenen der de blir forsøkt myrdet er spesielt mørk. Banquos første replikk – "Give us a light there, ho!"<ref>''Macbeth'' 3.3.1245</ref> – kommuniserer til publikum at scenen foregår på natten. Sceneanvisningen "Enter BANQUO, and FLEANCE, with a torch",<ref>''Macbeth'' 3.3.1254</ref> ser ut til å hentyde at Fleance er et lys for Skottland midt i skuespillets sorte hendelser.<ref>Jorgensen, s. 136</ref>

Når Macbeth vender tilbake til heksene senere i skuespillet viser de han en visjon av den myrdede Banquo og åtte konger som nedstammer fra han via Fleance. [[Jakob I av England|Kong Jakob]], som var konge da ''Macbeth'' ble skrevet, var den niende Stuart kongen. Denne scenen antyder dermed sterk støtte for Jakobs rett til tronen, og for publikum på Shakespeares tid, var en håndfast oppfyllelse av heksenes profeti.<ref>Williams, George Walton. «'Macbeth': King James's Play». ''[[South Atlantic Review]].'' (mai 1982) 47.2 ss. 12–21.</ref> Fremtoningen er også dypt forstyrrende for Macbeth, som ikke bare vil ha tronen for seg selv, men som også ønsker å avstedkomme en kongerekke.<ref>Crawford, A. W. «The Apparitions in Macbeth, Part II». ''[[Modern Language Notes]].'' (november 1924) 39.7 ss. 383–88.</ref>