Redigerer Flåtter (avsnitt)

== Smittefare ==
Flåtten oppfattes som en [[biologisk vektor]], en som kan overføre [[zoonoser]], sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker.  Den kan være bærer av farlige bakterier eller virus.  Hvis den fjernes før 24 timer antar man at bakterien har hatt liten sjanse for å bli overført. Når det gjelder viruset antas det at smitten kan overføres langt tidligere. Larver (har tre par bein i motsetning til fire par bein hos nymfer og voksne) er i Norge ikke påvist å bære smitte. Særlig [[nymfe (zoologi)|nymfene]] går på [[menneske]]ne, og av disse kan opptil tretti prosent være infisert med [[spiroketen]].

=== Bakterier ===
[[Fil:Swollen tick-SteveFE.jpg|thumb|Oppsvulmet [[skogflått]], omtrent så stor som en ert, full av blod, og ikke i stand til å gå på vanlig vis.]]
[[File:Ticks found on two poodles centimeter scale Tjoeme Norway 2017-08.jpg|thumb|[[Skogflått]] funnet i huden på to [[puddel|pudler]] etter turer på [[Tjøme]] i [[Vestfold]]. Insektene er knepet løs hele ved hjelp av fingrene. Hårene er fra hundepelsen.{{byline|2017}}]]
Den vanligste smitten er bakteriegruppen [[borrelia]] (spesifikt, bakterien ''[[Borrelia burgdorferi]]'') som kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander. Det antas at 20–25&nbsp;% av norske flått bærer denne bakterien, 50&nbsp;% i øst og sør, og betraktelig færre lengre nord. Fem prosent av de infiserte av denne bakterien utvikler sykdommen, om lag 150 tilfeller årlig. I tillegg til små[[gnagere]] og [[fugler|fugl]], kan store dyr som [[hjort]] være vertsdyr.

En annen sykdom forårsakes av bakteriegruppen ''[[Anaplasma]]'' (med spesifikt ''[[Anaplasma phagocytophilum]]'') (tidligere kalt ''[[Ehrlichia equi]]'' eller ''[[Ehrlichia phagocytophila]]''), som kan utvikle seg til sykdommen [[anaplasmose]], tidligere kalt [[ehrlicha|ehrlichiose]].  Denne gir en [[influensa]]lignende tilstand med akutt feber, muskelsmerter og [[hodepine]], og (mindre enn to prosent) [[aids]]-lignende immunsvikt. En studie har påvist at 10 % av tilfellene med positiv borreliadiagnose også hadde anaplasmose.<ref name="Bakken et al. (1996)"/>  Sykdommen betegnes i dag [[human granulocytær anaplasmose]].<ref name="Medline Plus (2009)"/>

De første tilfellene ble påvist i Norge i [[1998]]. Senere har man registrert noen få tilfeller. På grunn av at disse bakterieinfeksjonene kan være vanskelige å påvise, er det egentlige antall tilfeller ukjent.

Også bakterien [[Chlamydophila pneumoniae]], tidligere kalt TWAR, kan overføres til mennesker via flått og gi infeksjon.

=== Parasitt ===
Den tredje mulige smitten er ''Babesia'', en [[parasitt]] som kan gi babesiose.  Dette gir en [[malaria]]lignende parasittsykdom som angriper og skader hjernen. Parasiten finnes helst hos smågnagere og fugler.

En fjerde flåttoverført sykdom er TBE, skogflåttencefalitt (også kalt enkefalitt, engelsk ''Tick Borne Encephalitis'') Dette er en form for hjernehinebetennelse som i verste fall kan være dødelig.
Siden 1999 har Norge hatt åtte tilfeller og av disse fem i tilknytning til [[Tromøya]] utenfor [[Arendal]], I vesteuropeisk form har viruset en dødelighet på 1&nbsp;% og mulighet for alvorlige nevrologiske senvirkninger.
Sykdommen er [[epidemisk]] i områder av sentral- og Øst-Europa. Noen mildere former finnes i Baltikum, på Ålandsøyene og langs Østersjø- og Bohuslänkysten.

Det finnes effektiv vaksine mot skogflåttencefalitt. Vaksinen anbefales til alle fastboende og sommergjester som oppholder seg mye i områder der sykdommen er vanlig.<ref name="NHIa"/> Folkehelseinstituttet anbefaler TBE-vaksinen til alle som er mye i marka på Sør- og Østlandet.<ref name="TBE"/>

=== Forholdsregler og tiltak ===
Hvert år avgir flått anslagsvis to millioner bitt i Norge.
I Norge bæres [[borrelia]] av 30–40&nbsp;% av nymfene og 20–25&nbsp;% av voksen flått. Det finnes også andre tall på henholdsvis 20–30% for nymfer og 40–60% for voksne, kilde: Flått og borreliose i Norge – epidemiologi,  Reidar Mehl.
Derfor anbefales en å lete etter flått (hvis man har beveget seg der det er mye flått) og raskt fjerne observert flått. Etter 24 timer er faren for smitte betraktelig høyere. Voksen flått som ikke har festet seg vil kunne sees på klærne, som sakte og oppadgående svartbrune glinsende objekt på 1–2&nbsp;mm (hunnen er dobbelt så stor).  Hvis den har bitt seg fast, er dette ofte i områder med tynn hud (skrittet, hårfestet, armhuler) eller åpne sår.  Den sitter ofte halvveis nedsenket i såret, bakparten ofte gråaktig og med størrelse avhengig av sugetid. En oppfylt flått kan bli 15&nbsp;mm, og vil være kuleformet og gråblå. Bittet merkes ikke grunnet bedøvelse som følger med flåttens spytt.

Anbefalt prosedyre er å, med negl eller pinsett, klype til over flåtten, forsiktig nær munnen (unngå å presse stoffer fra flåtten inn i såret), og deretter dreie flåtten (retningen man dreier har ingen betydning, flåtten har ikke gjenger). Om munndeler sitter igjen i såret, spiller dette mindre rolle.<ref name="NHIb"/> Sårsalve anbefales. Det finnes også tabletter som kan motvirke infeksjoner, disse fås hos legen. Bittet vil uansett gi en rød hevelse. Hvis det i løpet av 3–30 dager avtegnes en tydelig ring rundt såret eller ringformet utslett, har man antakeligvis blitt smittet og må behandles umiddelbart.

Flått har ofte hardt skall og er særdeles robust mot forsøk på å avlive den. Forsøk på å kvele flåtten (med gift, vann eller [[neglelakk]]) slik at den slipper taket, vil neppe føre fram, ettersom flåtten normalt ikke puster mer enn to–tre ganger i minuttet. Som regel vil slike tiltak forsinke fjerning av flåtten, og dermed virke mot sin hensikt. Bruk av [[myggspray]] og hvitløkpulver antas å virke avvisende på flåtten.

=== Forskning ===
Flått oppfattes som en nasjonaløkonomisk risiko, og det har de senere år vært satt av flere midler til forskning. Muligheten for en kobling mellom flåttbitt og [[multippel sklerose]] ble utredet i 2001 ved [[Vestfold Sentralsykehus]].  Høy flått-forårsaket dødelighet blant [[hjort]] har gjort at [[Veterinærinstituttet]] har startet utredning i [[Farsund]] og [[Molde]] (2005). [[Mikrobiologi]]avdelingen ved [[Sørlandet sykehus]] i [[Kristiansand]] har flått som spesialfelt. Mulig fuglebåren flått studeres også gjennom et flernasjonalt prosjekt, der Norge deltar fra [[Universitetet i Oslo]], [[Veterinærinstituttet]], [[Folkehelseinstituttet]] og fire fuglestasjoner ([[Jomfruland]], [[Akerøya]], [[Lista]] og [[Store Færder]]). Sammenlignende studier mot [[Baltikum|baltiske land]] har vært gjort av [[AS Teleplan]]. Økt hyppighet de senere år kan skyldes at tidligere [[kulturlandskap]] gror igjen.