Redigerer Flåttbårne sykdommer (avsnitt)

===Smitteveier===
Smitte til mennesker skjer via [[Biologisk vektor|vektorer]], i første rekke flått av arten Ixodes ricinus som har sugd blod fra infiserte, varmblodige dyr. Disse er vanligvis smågnagere, harer og spissmus. Man har konstatert at infeksjonen på samme måte også kan spres via infiserte fugler. Hjortedyr, for eksempel rådyr, overfører ikke borreliabakterier til flått, men rådyr er viktige blodverter for flåttene. Smitterisikoen varierer i forskjellige områder. I Norge er den størst i kystdistriktene fra agderfylkene til Telemark. Ved flåttbitt tar det vanligvis fra 24-36 timer å overføre borreliabakterien fra flått til menneske, men infeksjonen kan også skje allerede etter ca. en time. 

En ny faktor av betydning er at man fra slutten av 1990-tallet har registrert anaplasma-infeksjon (tidligere kalt [[Ehrlichia]]) eller flåttfeber i kombinasjon med borreliasmitte. I en norsk, seroepidemiologisk studie ble det funnet at 10 % av pasienter med sikker borreliose også hadde antistoffer også mot ehrlichioseagens.<ref>Bakken JS et al. Serological evidence of human granulocytic ehrlichiosis in Norway. Eur J ClinMicrobiol Infect Dis 1996; 15(10): 829–32</ref> Kombinasjonssmitte kan øke risikoen for at borrelia-infeksjonen skal sette seg og kunne forårsake alvorlig eller kronisk sykdom. Årsaken er at den aktuelle anaplasmabakterien svekker immunforsvaret.