Redigerer Fjell festning (avsnitt)

== Kanonen ==
[[Fil:Gneisenau-1.jpg|thumb|right|C-tårnet fra «Gneisenau», slik det står i dag på Austrått fort.{{Byline|Lars Erik Brattås|2004}}]]
[[Fil:Fjell festning granat.jpg|thumb|right|En av granatene, som i dag står på portstolpen til hovedporten på vei inn til festningen.{{Byline|Sindre Skrede|2007}}]]

Da arbeidet med veien var ferdig, og kanonbrønnen var ferdigstøpt, begynte arbeidet med å transportere kanonen, kanontårnet og ikke minst den store kranen som skulle løfte delene på plass ned i kanonbrønnen. Kranen ble fraktet opp på festningen 20/12-1942, og montert den 26/12-1942.

De tre kanonløpene med vugge veide hver 72 tonn, og tilsammen veide hele kanonbatteriet med pansertårn og det hele opp mot 1000 tonn. Kanonen ble installert på samme måte som den stod på «Gneisenau». Her står den i en [[barbette]] med en underbygning ned gjennom flere dekk til ammunisjonslageret i skipsbunnen. Fra magasinet er det heiser for ammunisjon opp til kanonhuset. Da B-tårnet står høyere enn A- og C-tårnet, måtte kanonbrønnen på Fjell sprenges ett dekk dypere enn tilsvarende på [[Austrått fort]] der C-tårnet ble montert. Som på «Gneisenau» hviler kanonen på et enormt kulelager langs den øvre periferien av brønnen.

Pansringen bestod av [[nikkelkromstål]] (panserstål), og var 600–700&nbsp;mm tykk i fremre del av tårnet, med sidepanser på 250&nbsp;mm. Opprinnelig, da tårnet var montert om bord på «Gneisenau», hadde kanontårnet 358&nbsp;mm i front og 190,5&nbsp;mm som sidepanser.<ref name="schlachtshiff">{{Kilde www
 |url         = http://www.schlachtschiff.com/kriegsmarine/schlachtschiff_gneisenau/technik/index.asp
 |tittel      = SCHLACHTSCHIFF Gneisenau - Schlachtschiffe Bismarck, Tirpitz, Scharnhorst
 |besøksdato = 2008-12-22
 |forfatter   = Dirk Dühlmann-Valdeig
 |utgiver     = schlachtshiff.com
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20080618160733/http://www.schlachtschiff.com/kriegsmarine/schlachtschiff_gneisenau/technik/index.asp
 |arkivdato   = 2008-06-18
}}</ref> Pansringen ble oppgradert etter at kanonen ble plassert på Fjell, og det ekstra panseret ble montert rundt den [[9. juni]] [[1943]]. Riktige tall for tiden kanonen stod på Fjell blir dermed 700&nbsp;mm / 250&nbsp;mm. Fremdeles ligger rester av panseret igjen like ved den tidligere kanonbrønnen.

En annen detalj som ble fjernet fra kanonen var kanontårnets innebygde avstandsmåler. Denne kan identifiseres fra utsiden ved to utstikkende «ører» på hver side av kanontårnet. Denne avstandsmåleren var ment som en nødløsning for kanonmannskapet dersom hovedsiktet på «Gneisenau» falt ut, og er en løsning en ser igjen på mange krigsskip fra denne tiden. Da kanonen stod på land var det ikke lenger nødvendig med en slik avstandsmåler, og sikteanretningen ble dermed fjernet.

[[Fil:Old armour plating fjell festning.JPG|thumb|right|Rester av panserplatene ligger fremdeles ved siden av den tidligere kanonbrønnen.{{Byline|Sindre Skrede|2007}}]] 
[[Fil:28 cm sk c-34 unloaded in Bergen before shipping to Sotra and mounted on Fjell festning.jpg|thumb|right|Et av kanonløpene under omlasting i Bergen, før det ble sendt videre til Tellnes på Sotra, for transport opp til festningen.]]

=== Tekniske data ===
[[Fil:Gneisenau-3.jpg|thumb|right|28 cm SK/C34 - plate for beregning av drivladning fra tilsvarende kanon som fremdeles står igjen på Austrått fort.{{Byline|Lars Erik Brattås|2004}}]]
[[Fil:Sk c 34 munitionsaufzug.jpg|thumb|right|En teknisk tegning av ammunisjonsheisen til tårnet på Fjell Festning. Tegningen viser hvorledes granatene ble heist opp fra bunnivå i sjakten, og ble lagt i lademekanismen. Kanonløpene måtte stilles til 2° elevasjon for omlading, ellers kunne ikke granaten bli lagt i kanonløpet.]]
Batteriet stakk 17 meter rett ned i jorden. Siden dette originalt var B-tårnet fra «Gneisenau», var B-tårnet (kalt Bruno) høyere enn A-tårnet (Anton). På tyske skip benevnes kanoner, sett forfra, A–B–C–D og så videre, selv om kanontårnet skulle være plassert akterut. Andre nasjoner benytter ofte A–B–C forut, mens de aktre benevnes X–Y–Z. B-tårnet er dermed tårn nummer to forfra, og lå høyere enn A-tårnet for å kunne rotere fritt og skyte over dette. Kanonløpene var 15,42 meter lange, og tårnets totale lengde var 21,72 meter.<ref name="navweaps">{{Kilde www
 |url=http://www.navweaps.com/Weapons/WNGER_11-545_skc34.htm
 |tittel=German 28 cm/54.5 (11") SK C/34 
 |besøksdato=2008-12-21
 |forfatter=Tony DiGiulian
 |utgiver=navweaps.com
 |dato=2006-10-13
}}</ref>

Spesifikasjoner for selve kanonene, samt kanontårnet (panserverdiene er medregnet ekstra panser montert i ettertid): 
{| class="wikitable"
|-
! '''Kanonen'''
! ''' 28&nbsp;cm Schnell-Lade-Kanone, Constructionsjahr 1934'''<br /> («28 cm [[Hurtigskytende kanon]] konstruksjonsår 1934»)
|-
| Brukt på
| På slagkryssere, «Gneisenau» og «Scharnhorst»
|-
| Konstruktør
| [[Krupp]]
|-
| Konstruksjonsår
| 1934
|- 
| Ferdigbygget
| 1938
|- 
| Kaliber
| 28,3 [[centimeter|cm]] (283 [[millimeter|mm]])
|-
| Lengde på løp
| 17 [[meter|m]] (enkelte kilder oppgir 15,42 m)
|-
| Riflelengde
(antall meter av løpet som var riflet)
| 11,725 m (11725&nbsp;mm)
|-
| Vekt (kun rør, men med kilemekanisme)
| 53 500 [[kilogram|kg]] (53,5 [[tonn]])
|-
| Vekt (inkludert krybbe)
| 72 000&nbsp;kg (72 tonn)
|-
| Maks elevasjon
| 40°
|- 
| Minimum elevasjon (plongering)
| ÷8° (÷9 for B-tårnet, altså det på Fjell)<ref name="navweaps" />
|- 
| Rekkevidde (med maksimum drivladning)
| 40 930 m (40,93 [[kilometer|km]])
|- 
! '''Pansertårnet'''
! ''' Drehscheibenlafette, Constructionsjahr 1934''' <br />(«Dreieskivelavett, konstruert 1934»)
|-
| Vekt (omtrentlig)
| 1000 tonn (med plattformer, kulelager osv.)
|-
| Høyde (medregnet plattformer under bakkenivå)
| 17 meter
|-
| Tårnets totale lengde
| 21,72 m 
|-
| Avstand mellom kanonløp
| 1,76 m 
|-
| Pansring, foran og topp
| 70&nbsp;cm (700&nbsp;mm)
|-
| Pansring, side
| 25&nbsp;cm (250&nbsp;mm)
|-
| Omdreiningshastighet (motor)
| 8° per sekund
|- 
| Elevasjonshastighet (motor)
| 7,2° per sekund
|- 
|}

Kanontårnet kunne dreies +/- 150°, og kanonløpene kunne rettes i høyde fra ÷8° til +40°. Kanonens rekkevidde var ca. 41&nbsp;000 meter,<ref name="navweaps" /> men dette er med maksimal drivladning krutt. På disse kanonen var drivladning og granat adskilt og ikke samlet i en [[Patron (ammunisjon)|patron]] som er vanlig på hurtigskytende kanoner med mindre kaliber. Drivladningen var pakket som en [[kardus]]. Ved skyting kunne en dermed velge den nærmeste kardusstørrelse som passet til aktuell granattype og avstand. Med normal drivladning hadde kanonene en rekkevidde på 37&nbsp;500 meter.

Kanonen ble som tidligere nevnt prøveskutt første gang den 12. juli 1943: I tyske rapporter står det å lese at en skjøt tre granater med hvert rør, altså til sammen ni skudd. Alt later til å ha gått etter planen.

[[Fil:Sk c 34 magnet umlader.jpg|thumb|right|«Magnetumlader für SK C/34» - en tegning av lademekanismen til kanonene.]]

Hvert kanonrør kunne levere 2-3 granater i minuttet. Granatene ble hydraulisk ladet i løpet, og de ble heist opp i kanontårnet via en mekanisk heis. Kanonløpene kunne lades uansett hvilken horisontal vinkel kanontårnet var vridd i, men kanonløpene måtte ha 2° elevasjon under lading. Kanonløpene var helt uavhengige av hverandre når det gjaldt elevasjon – det vil si at man ikke måtte bruke alle tre løpene på en gang, men kunne skyte med for eksempel bare ett løp. Man kunne også avfyre alle løpene samtidig, selv om det her var lagt inn en kort forsinkelse; Dette var mest sannsynlig for å dempe den enorme rekylen fra avfyringen, men hindret samtidig granatene i å kollidere i luften. Utgangshastigheten var rundt 900–1000 meter per sekund, avhengig av granattypen og drivladningen. Granatene som ble skutt ut veide 315–330 kilo. Den maksimale drivladningen var på 115&nbsp;kg krutt, men kunne altså reduseres. En kan her legge til at forventet levetid til hvert løp var 300 avfyringer – altså regnet man med at kanonløpet var utslitt etter at 300 granater hadde passert gjennom det.

Det fantes tre typer granater, to typer sprenggranater og én type pansergranater. Sprenggranatene var 315 kilo tunge, og fylt med sprengstoff, og hadde utløser enten i tuppen (benevnt HE L/4,5) eller i bunnen (benevnt HE L/4,4). Dette betød at granaten enten eksploderte umiddelbart ved anslag, eller like etter anslag. Pansergranatene veide 330 kilo, og hadde en sterk panserbrytende enhet, spiss, som var designet for å slå gjennom skipssider og panser generelt. Pansergranatene ble benevnt APC L/4,4.

Se tabellen under for spesifikasjoner for de forskjellige granattypene<ref name="navweaps" />.
{| class="wikitable"
|-
! Hva
! HE L/4,4 (HochEksplosiv, bunnutløser)
! HE L/4,5 (HochEksplosiv, tupputløser)
! APC L/4,4 (Pansergranat)
|-
|Vekt
| 315&nbsp;kg
| 315&nbsp;kg
| 330&nbsp;kg
|-
|Sprenglegeme
| 16&nbsp;kg
| 21,8&nbsp;kg
| 7,84&nbsp;kg
|-
| Lengde
| 124,5&nbsp;cm
| 127,3&nbsp;cm
| 124,5&nbsp;cm
|}

=== Transport og montering ===
[[Fil:German transport crane fjell festning norway december 1942.jpg|thumb|right|Et bilde fra transporten av kranen. Kranen er stor, bilene små - tre halvbeltebiler måtte til for å trekke kranen oppover den bratte festningsveien. Bilde fra [[Museum Vest]] sitt arkiv.]]
Kanonbrønnen ble anlagt på den høyeste haugen vest på «Fjedle'», men ble ikke skutt rett ned i fjellet som en tunnel. Brønnen ble gravd ut som en grøft, «[[dagbrudd]]», fra fjellanleggets hovedinngang og frem til kanonbrønnen. Her var det en naturlig høyde, som ble utnyttet for å få kanonen opp til 176 meter over havet. «Grøften» som var gravd ut ble så støpt over, og dannet med det en tunnelgang frem til kanonbrønnens begynnelse. Brønnens sider ble så støpt, og masse fylt rundt etter hvert, slik at man hevet kanonen over den naturlige forhøyningen i terrenget. I dag kan man fremdeles se det støpte taket på denne «grøften», om man ser etter på sørsiden av den uoriginale, asfalterte veien opp til kanonbrønnen.

[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-113-0010-15, Nordeuropa, Bau von Befestigungsanlagen.jpg|thumb|left|Dette bildet er ikke fra Fjell, men fra [[Møvik fort]] – kranen er dog av samme type som ble brukt på Fjell, og er således tatt med som illustrasjon.]]Veien fra Tellnes kai til kanonbrønnen på toppen av «Fjedla-fjedlet» var ikke lang i kilometer, men transporten av de tunge kanonløpene ble krevende. Veien var anlagt for å unngå de bratteste stigningene, og man koblet sammen tre store [[Halvbeltekjøretøy|halvbeltebiler]], sannsynligvis [[Sonderkraftfahrzeug 8|Sd.Kfz 8]] eller [[Sonderkraftfahrzeug 9|Sd.Kfz 9]], for å få kanonløpene opp. Til sammen hadde bilene en motorstyrke på rundt 300-400 [[hestekraft|hk]]. Selve kanonløpene var plassert på spesialbygde traller. På tross av dette måtte man i enkelte av de bratteste partiene slå store trepåler ned på siden av veien, og ta i bruk store vinsjer for å hjelpe til med å trekke kanonløpene oppover. I en av de bratteste bakkene på vei opp, gikk motoren på to av halvbeltebilene i stykker. Da det viste seg umulig å få tak i reservedeler raskt nok, ble bilene løsnet fra slepet, og enkelt og greit dyttet ned en skråning, hvor de fant hvile i et nærliggende vann. Det hastet med å få kanonen på plass, og en hadde ikke tid til å få tak i verken nye deler eller nye biler. Bilene ligger i vannet den dag i dag.

[[Fil:Nikolaus von falkenhorst-robert morath-makoto onodera-eberhard freiherr von zedlitz und neukrich.jpg|thumb|left|General Nikolaus von Falkenhorst, Fregattenkapitän doktor Robert Morath (Seekommandant in Bergen), Makoto Onodera (japansk militærattache i Sverige) og oberstløytnant Eberhard Freiherr von Zedlitz und Neukrich er blant personene på dette bildet - tatt på Fjell festning i 1943.]]
[[Fil:Falkenhorst_onodera_morath_fjell_festning_1943_triple_28_cm_triple_naval_gun_gneisenau.jpg|thumb|left|Flere av de samme offiserene - her sees trippeltårnet i bakgrunnen.]]
Kranen som måtte til for å heise disse delene på plass, og også de tunge kanonløpene, var den første store gjenstanden som ble flyttet opp langs den nye veien. Kranen var blitt demontert i Bergen, og fraktet ut til Sotra sjøveien, og ankom altså før selve kanonløpene, nemlig 20. desember 1942. Den ble montert over kanonbrønnen den 26. desember samme år, og heiste herfra de enorme kulelagrene og de forskjellige plattformene som skilte selve tårnet fra bakkenivå i tunnelene ned på plass.

=== Siktemidler ===
[[Fil:Fjell festning S446 and R633.jpg|thumb|right|Kommandobunkeren sees her i bakgrunnen, med den svarte «stubben» på toppen. Her ble radaren plassert da det norske forsvaret endret området til en kystradarstasjon. I forgrunnen sees en [[R633|R633-bunker]], som huset en [[M19 Maschinengranatwerfer|M19]] automatisk granatkaster. Se også [[:commons:Image:Fjell_festning_commando_bunker_S446.jpg|en tegning av kommandobunkeren på Fjell Festning]]. Tegningen ble laget på bakgrunn av informasjon samlet av alliert etterretning under krigen.]]
[[Fil:Tunnelexit trenches fjell.jpg|thumb|right|Utgangen fra sykehustunnelen, og en løpegang.{{Byline|Sindre Skrede|2007}}]]
Rekkevidde, tunge granater og et tykt panser var dog ikke alt. Granatene måtte treffe målet, dersom de skulle gjøre skade. Tyskerne bygget ut «hele Sotra» til en stor lytte- og peilestasjon. Der en ikke kunne observere målet fra Fjell, ble det anvendt [[indirekte skyting]] med målbestemmelse fra målanvisere på andre befestninger i området.
På Fjell var det bygget en [[S446]]-bunker, en stor kommandobunker i to etasjer, hvor hovedskytset ble dirigert fra. På bunkeren var det plassert en stor retnings- og avstandsmåler, hvor en optisk peilet seg inn på målet og fikk avstanden ved hjelp av et speilsystem. Retningen kunne enkelt leses av på en gradskive.

«Scharnhorst» var, om enn omdiskutert, det skipet som på lengst avstand har truffet et annet sjømål med kanoner, nemlig hangarskipet [[HMS «Glorious»]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.navweaps.com/index_tech/tech-006.htm
 |tittel=Longest Gunfire Hit on an Enemy Warship
 |besøksdato=2008-12-21
 |forfatter=Tony DiGiulian
 |utgiver=navweaps.com
 |dato=2002-08-22
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.warship.org/no11994.htm 
 |tittel=The Loss of HMS Glorious 
 |besøksdato=2008-12-21 
 |forfatter=Vernon W. Howland 
 |dato=2007-12-18 
 |utgiver=International Naval Research Organization 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20010522092000/http://www.warship.org/no11994.htm 
 |arkivdato=2001-05-22 
}}</ref> «Scharnhorst» hadde samme type kanoner som sto på Fjell festning. I motsetning til skipskanoner, som er påvirket av skipets [[giring (rotasjon)|giring]], [[rulling]] og [[stamping (rotasjon)|stamping]] i sjøen, har landkanoner fordelen av et stabilt underlag. I tillegg kan en på land hente inn måldata fra andre steder lengre borte – dette gjaldt på Sotra både andre optiske peilestasjoner og radarstasjoner. Tidlige tyske radarsett opplevde til dels store forstyrrelser under skyting, men dette bedret seg i takt med den teknologiske utviklingen. Det var mulig å hente inn måldata fra radarstasjoner, og bruke dette til ildleding, både for flak-batteriet og hovedskytset.