Redigerer Finskekrigen (avsnitt)

=== Napoleons skygge over Norden ===
[[Fil:Tilsitz 1807.JPG|miniatyr|Maleri av møtet i Tilsit mellom den russiske tsar Aleksander I og Frankrikes keiser Napoleon. Avtalen mellom de to herskerne ble avgjørende for Finlands skjebne]]

Etter press fra Napoleon foreslo tsaren overfor den svenske kongen Gustav IV Adolf at Sverige skulle slutte seg til blokaden av Storbritannia. Den svenske kongen var imidlertid sterkt negativ til Napoleon og så i stedet [[Storbritannia]] som Sveriges tradisjonelle allierte. Samtidig anså han blokaden for å være ødeleggende for landets maritime handel. Sverige innledet derfor i stedet forhandlinger med Storbritannia for å gjennomføre et felles angrep mot [[Danmark-Norge]], i håp om at Sverige da kunne erobre Norge.

I mellomtiden angrep [[Royal Navy|den britiske marinen]] i august 1807 [[København]] i [[Slaget om København (1807)|slaget om København]] (i Danmark og Norge kalt «flåteranet»), og den britisk-russiske krig brøt ut. Under henvisning til avtaler fra 1780 og 1800, krevde den russiske tsaren at Sverige skulle stenge [[Østersjøen]] for alle fremmede krigsskip. Etter to måneders overveielse meddelte Sverige at landet ikke kunne overholde avtalene da franske styrker behersket de viktigste østersjøhavnene.

De russiske styrkene hadde god oversikt over Finlands topografi etter å ha invadert landet to ganger i løpet av de siste hundre årene. Russerne hadde også god innsikt i det svenske forsvaret i den finske delen av landet, blant annet gjennom flere svensk-finske offiserer som hadde gått i landflyktighet etter å ha vært med i [[Anjalaforbundet]]; den fremste blant dem var general [[Göran Magnus Sprengtporten]].<ref name="Finbio1993_2001" />

De fleste svenske offiserene var skeptiske til Sveriges mulighet til å stå mot den store og krigsvante russiske arméen, og mange svensker var allerede før krigsutbruddet overbevist om at den finske delen av riket før eller siden ville bli lagt under Russland.<ref name="Sandström2008_s10" /> Den svenske kongen hadde imidlertid stor tro på landets forsvarsevne og var en sterk motstander av Frankrikes hersker Napoleon.

I [[St. Petersburg]] ble den svenske kongens stahet sett som en god anledning til å angripe Finland og dermed flytte den svensk-russiske grensen lenger vestover. En slik grenseendring ville sikre den russiske hovedstaden, den russiske folkemeningen var imidlertid stort sett negativ til en angrepskrig mot Sverige.<ref name="Engman2008_II" />