Redigerer Finanskrisen i 2008 (avsnitt)

==Tiltak==
[[Fil:Barack Obama receives economic briefing 3-23-09.JPG|thumb|President Obama i møte med visepresidenten, finansministeren, sentralbanksjefen og andre sentrale økonomiske rådgivere]]
[[Fil:BernardMadoff.jpg|thumb|Investoren [[Bernard Madoff]] ble et symbol på finanskrisen]]

For å stabilisere situasjonen har derfor de fleste land innsett behovet for å foreta offentlige inngrep i økonomien. Blant annet er det lansert flere såkalte redningspakker for å bidra til å løsne på forholdene i pengemarkedene, slik at bankene igjen blir villige til å låne hverandre penger. Sentralbankene har også redusert styringsrentene kraftig. I [[USA]] ble [[styringsrenten]] kuttet til null i starten av januar 2009. Tiltakene varierer noe fra land til land avhengig av hvordan krisen påvirker økonomien. I [[Norge]] har [[Regjeringen]] og [[Norges Bank]] gjennomført flere tiltak for å føre en mer ekspansiv [[pengepolitikk|penge-]] og [[finanspolitikk]]. I USA var det i 2011 en inspeksjon av The Federal Reserve, der det viste seg at de hadde lånt ut mange ganger så mye penger som først uttalt: 125 billioner kr.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gao.gov/new.items/d11696.pdf|tittel=FEDERAL RESERVE SYSTEM - Opportunities Exist to Strengthen Policies and Processes for Managing Emergency Assistance|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=Total loans: $16,115 billions (Table 8., side 131)|arkiv-dato=2013-10-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131019083320/http://www.gao.gov/new.items/d11696.pdf|url-status=død}}</ref>

===Tiltak i Norge===
====Finanspolitikk====
* Den 7. oktober 2008 la [[Jens Stoltenbergs andre regjering|regjeringen]] frem sitt budsjettforslaget for 2009. Dette var et ekspansivt budsjett med en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009.<ref>{{Kilde www |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr-1-2008-2009-.html?id=529828 |tittel= Statsbudsjettet for 2009 |besøksdato=2009-05-10 |utgiver=regjeringen.no |}}</ref>
* 8. og 9. oktober fikk de norske filialene av islandske banker [[Glitnir]] og [[Kaupthing Bank]] likviditetsproblemer, og måtte henvende seg til [[bankenes sikringsfond]] for hjelp. Den 13. oktober ble det ved Kongelig resolusjon besluttet at den norske stat skulle garantere for den delen av innskuddene som var dekket av den islandske innskuddsgarantien. Glitnir ble senere solgt til Sparebank1-gruppen. Kaupthing Bank ble avviklet.<ref>{{Kilde www|url =http://www.bankenessikringsfond.no/Global/Sikringsfondet/Evaluering%20av%20håndteringen%20av%20krisen%20-%20sikringsfondet.pdf|tittel =Evaluering av håndteringen av krisen i Glitnir Bank ASA og Kaupthing Bank hf NUF|besøksdato =5.07.2015|forfattere =|dato =|fornavn =|etternavn =|redaktør-fornavn =|redaktør-etternavn =|forlag =|url-status=død|arkivurl =https://web.archive.org/web/20160304104141/http://www.bankenessikringsfond.no/Global/Sikringsfondet/Evaluering%20av%20h%C3%A5ndteringen%20av%20krisen%20-%20sikringsfondet.pdf|arkivdato =2016-03-04}}</ref>
* Den 24. oktober 2008 vedtok [[Stortinget]], basert på forslag fra regjeringen, en tiltakspakke der bankene fikk anledning til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i realiteten obligasjoner basert på boliglån med maksimalt 60 prosent lån – mot statsobligasjoner. Ordningen hadde en ramme på 350 milliarder kroner og skulle sikre kredittilførsel til bankene. 
* Den 23. november 2008 foreslo regjeringen å utvide den alminnelige garantiordningen i Garanti-instituttet for eksportkreditt ([[GIEK]]) med inntil 50 milliarder, til 110 milliarder kroner. Hensikten var å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.
* Den 26. januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette var nesten 17 milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside, og drøyt 3 milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Mange av utgiftstiltakene var rettet mot å øke vedlikeholdsarbeidet i offentlige bygg.
* Den 8. februar 2009 foreslo regjeringen å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – Statens finansfond og Statens obligasjonsfond. Finansfondet skulle støtte kapitalstrukturen i bankene, mens obligasjonsfondet skulle støtte markedet for selskapsobligasjoner.
* Den 15. mai 2009 presenterte regjeringen det [[Revidert nasjonalbudsjett|reviderte nasjonalbudsjettet]]. For å dempe oppgangen i ledigheten økte bruken av oljepenger i økonomien med ytterligere 9,5 milliarder kroner, i forhold til tiltakspakken fra januar.

====Pengepolitikk====
* Den 17. juni 2009, under siste rentemøte, besluttet [[Norges Bank]] å sette ned [[styringsrenten]] med ytterligere 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent. Siden høsten 2008 (rentemøte 15. oktober) har [[Norges Bank]] satt ned styringsrenten med totalt 4,5 prosentpoeng. Renten toppet seg da på 5,75 prosent.<ref>{{Kilde www |url=http://www.norges-bank.no/templates/article____67652.aspx |tittel=Oversikt over rentemøter |besøksdato=2009-05-10 |utgiver=norges-bank.no |5= |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090201124921/http://www.norges-bank.no/templates/article____67652.aspx |arkivdato=2009-02-01 }}</ref>