Redigerer Filosofisk doktorgrad (avsnitt)

== Norge ==
: ''Hovedartikkel: [[Doctor philosophiae (Danmark og Norge)]] (dr. philos.)''
: ''Hovedartikkel: [[Philosophiae doctor (Norge)]] (ph.d.)''

I Norge finnes det to grader med betegnelsen «filosofisk doktorgrad»: [[Doctor philosophiae (Danmark og Norge)|Dr. philos.]] og [[Philosophiae doctor (Norge)|ph.d. (Norge)]]. Dr. philos. tildeles etter den tradisjonelle ordningen, det vil si til akademikere som kvalifiserer seg for doktorgrad på egen hånd, mens ph.d. gis etter deltagelse i en organisert forskeropplæring.

=== Historie ===
Norge var et av de landene i verden som tidligst tok i bruk den filosofiske doktorgrad, og har et universitetssystem som fra et meget tidlig tidspunkt har bygget på den humboldtske universitetsmodellen som etterhvert ble dominerende i vestlige land.{{tr}}

I Norge ble skrivemåten ''doctor philosophiae'' (dr.philos.) benyttet som eneste form fra den filosofiske doktorgrad første gang ble tildelt i Norge i [[1847]], frem til begynnelsen av 2000-tallet. På 1800-tallet fantes det i Norge fire forskjellige doktorgrader: Dr.theol. i teologi, dr.juris i rettsvitenskap og dr.med. i medisin, i tillegg til den filosofiske doktorgrad, som omfattet alle andre fag, fra filosofi og historie til fysikk og matematikk. I løpet av 1900-tallet kom graden også til å bli brukt i de fremvoksende nye vitenskapene, for eksempel samfunnsvitenskapene.

På slutten av 1900-tallet, særlig på 1980-tallet, ble det i Norge opprettet flere nye grader, deriblant [[dr.art.]] for [[humaniora]], [[dr.polit.]] for samfunnsvitenskaper og [[dr.scient.]] for matematisk-naturvitenskapelige fag. Den filosofiske doktorgrad ble av mange regnet som mer «ærverdig» på grunn av sin lange historiske tradisjon, og det var mulig å levere inn sin doktorgradsavhandling til bedømmelse for denne graden i stedet for de nyere fagspesifikke doktorgradene. Dr.philos. var den eneste doktorgraden som kunne gis innenfor alle fag.

I forbindelse med «[[Kvalitetsreformen]]» i [[2003]] ble det innført nye grader, og graden ''philosophiae doctor'' (ph.d.) erstattet, med visse overgangsordninger, de fagspesifikke doktorgradene oppnådd etter deltagelse i et organisert forskeropplæringsprogram, som [[dr.theol.]], [[dr.juris]], [[dr.med.]], [[dr.polit.]], [[dr.psychol.]] og [[dr.art.]] Den filosofiske doktorgrad med den tradisjonelle skrivemåten ''doctor philosophiae'' (dr.philos.) er imidlertid beholdt, som en ordning for den som kvalifiserer seg til doktorgrad uten å være tatt opp på organisert doktorgradsprogram.

På [[norsk språk]] anbefaler [[Språkrådet]] at philosophiae doctor forkortes som ph.d. I motsetning til på engelsk skal det ikke brukes store bokstaver i denne sammenhengen annet ved begynnelsen av setninger. Språkrådet opplyser at dette er hjemlet i oversendelsesbrev fra [[Utdannings- og forskningsdepartementet]] datert 25. oktober 2002 som gjengir en kongelig resolusjon av 11. oktober samme år. Der heter det: «De nye gradene bachelor, master og ph.d. er, med visse unntak, fastsatt som formell beskyttet betegnelse uten fagspesifikke tilleggsbetegnelser i tråd med departementets forslag i St. meld. nr. 27.» Dette gjenspeiles blant annet i forskriften for graden ved Universitetet i Oslo. Andre universiteter og høyskoler velger imidlertid å skrive graden på en rekke forskjellige måter som avviker fra dette: Ph.D., Ph.d., PhD og Phd. I begynnelsen var det bare UiO og [[Norges musikkhøgskole]] som fulgte Språkrådets anbefaling og brukte formen ph.d. i sine doktorgradsforskrifter, men etterhvert har også andre institusjoner oppdatert sine forskrifter til å følge korrekt rettskrivning og bruke den reglementerte formen som er fastsatt som formell beskyttet betegnelse av departementet og anbefalt av Språkrådet.

16. januar 2008 innførte norske myndigheter noe de kalte «[[nærings-ph.d.]]», hvor bedrifter og forskningsinstitusjoner kan samarbeide om [[doktorgrad]]sprogrammer.

=== Forskjeller mellom ph.d. og de tradisjonelle doktorgradene i Norge ===
Graden ph.d. er i Norge i de fleste fag normert til to og et halvt års forskning (samt et halvt års obligatoriske kurs). Dette til forskjell fra de tradisjonelle doktorgradene, dr.philos., dr.med., dr.jur., dr.theol. osv., som opprinnelig ikke var tidsavgrenset. Gradene innført fra 70-tallet, dr.scient., dr.polit., dr.art. og så videre var de første som fikk obligatorisk halvårig opplæringsdeler, og i [[1993]] ble alle doktorgradene foruten dr.philos. og dr.techn. formelt omdannet til grader av den nye typen, med normert tid på 3 år inkludert obligatorisk forskerutdanning.<ref>{{Kilde www |url= http://www.hf.uio.no/forskningsprosjekter/ffu/FaktaUiO/faktadelen/Studieordninger.pdf |tittel= Studieordninger, eksamener og grader, 1813 til 1999 |besøksdato= 2009-01-11 |forfatter= Universitetet i Oslo }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>