Redigerer Filip araberen (avsnitt)

=== Styre ===

I et forsøk på å støtte opp sitt styre la Filip mye an på å opprettholde et godt forhold til senatet, og fra begynnelsen av sin regjeringstid bestyrket han de gamle romerske dyder og tradisjoner.<ref name="Southern71" /> Rask beordret han et stort byggeprogram i sin hjemby i Syria, omdøpte den til Philippopolis, og opphøyde den til bystatus, og reiste statuer av seg selv og sin familie.<ref name="Potter238">Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 238</ref> Denne oppbyggingen av en ny by, kom på toppen av den kostbare tributten han skyldte perserne, foruten også nødvendige finansielle midler som gikk til hæren for sikre dens lojalitet, og det førte til han kom i desperat pengemangel.<ref name="Potter238" /> For å skaffe økonomiske midler økte han nådeløst skattene samtidig som han sluttet å betale subsidier til de [[barbar]]iske stammene nord for Donau som var nødvendig for å opprettholde freden langs grensen.<ref>Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 238-239</ref> Begge beslutningene fikk betydelig innvirkning på riket og hans regjeringstid.<ref name="Potter240">Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 240</ref>

I 245 var Filip tvunget til forlate Roma da stabiliteten som var etablert av Timesitheus var gått i oppløsning i en kombinasjon av hans død, Gordianus' nederlag i øst og Filips beslutning å stanse utbetalinger av subsidier.<ref name="Bowman, pg. 37">Bowman, Alan K. (2005): ''The Cambridge Ancient History'', s. 37</ref> Folkegruppen [[Karpere (folkegruppe)|karperne]] (''Carpi'' eller ''Carpiani'') forflyttet seg gjennom [[Dakia]], krysset [[Donau]] og dukket opp i [[Moesia]] hvor de truet [[Balkan]].<ref name="Bowman, pg. 37" /> Filip etablerte sitt hovedkvarter i [[Plovdiv|Filippopolis]] i Trakia (byens navn var etter [[Filip II av Makedonia]], ikke den nye keiseren), og deretter angrep han karperne og drev de over Donau og jagde dem tilbake til Dakia. Sommeren 246 krevde han triumferende seier over dem, foruten også tittelen ''Carpicus Maximus''.<ref>Southern, Patrica (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 71-72</ref> I mellomtiden nektet Arsakidedyanstiet i [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]] å anerkjenne overherredømme til den persiske kongen. Det betydde at krigen med Persia flammet opp igjen i 245.<ref name="Potter240" />

Han var tilbake i Roma i august 247 hvor han pøste mer penger inn i de mest storslagne hendelser under sitt styre – ''[[Ludi Saeculares]]'' (religiøs feiring med ofring og teaterframføringer) som sammenfalt med tusenårsfeiringen av Romas grunnleggelse.<ref name="Bowman, pg. 37" /> I april 248 (det vil si år 1000 ''[[Ab urbe condita]]'') hadde Filip æren å lede feiringene for Romas tusenårsjubileum som i henhold til tradisjonen ble grunnlagt den 21. april 753 f.Kr. ved [[Romulus og Remus|Romulus]]. I henhold til samtidige redegjørelser, var festlighetene storslåtte og besto av spektakulære leker, ''ludi saeculares'', og teaterframføringer gjennom hele byen.<ref>Southern, Patrica (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 72</ref> I [[Colosseum]], hvor det opprinnelig hadde blitt forberedt for Gordianus IIIs planlagte triumf over perserne,<ref>Canduci, Alexander (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 67; [[Marcus Valerius Martialis]]; Coleman, Kathleen M. (2006): ''M. Valerii Martialis Liber Spectaculorum'', s. LVI</ref> ble mer enn 1000 [[gladiator]]er drept sammen med hundrevis av eksotiske dyr, inkludert [[flodhest]]er, [[leopard]]er, [[løve]]r, [[sjiraff]]er, og faktisk også et [[neshorn]].<ref>Graham, T. (2000): «The Fall» [TV-episode] i: ''Rome: Power and Glory''. Military Channel.</ref> Hendelsen gjorde også nedslag i litteraturen med flere utgivelser, inkludert historikeren [[Gaius Asinius Quadratus|Asinius Quadratus]]' ''Chilieteris'' («Millenniet»), siden gjerne titulert som «Historien av et tusen år», som ble særskilt forberedt for jubileet. På samme tid forfremmet han sin sønn til rangen av med-Augustus.<ref name="Meckler" />