Redigerer
Fermi-Dirac statistikk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Statistisk fordeling== Ved en beskrivelse av de fysiske egenskapene til et stort antall identiske partikler er det umulig å følge hver enkelt partikkel. I [[statistisk mekanikk]] kan man i stedet beregne [[sannsynlighetsfordeling]]er for at grupper av partiklene opptrer med bestemte egenskaper. Dette ble først gjennomført for frie partikler som følger [[Maxwell-Boltzmann statistikk]]. Omtrent samme fremgangsmåte kan også benyttes for frie [[fermion]]er. Selv om det ikke er noen krefter som virker mellom dem, vil de likevel være påvirket av hverandre på grunn av [[Paulis eksklusjonsprinsipp]]. Det sier at fermioner ikke kan opptre i samme kvantetilstand. Hvis de da befinner seg i et åpent volum, kan ikke to slike partikler være på samme sted hvis de samtidig har spinn som er like. Resultatet kan da sies å være at de holder seg borte fra hverandre på grunn av en fiktiv «Pauli-kraft» som virker frastøtende.<ref name = Schroeder> D.V. Schroeder, ''An Introduction to Thermal Physics'', Addison Wesley Longman, San Fransisco, CA (2000). ISBN 0-201-38027-7.</ref> Et system med ''N '' fermioner vil fordele seg over de forskjellige energinivåene på en slik måte at fordelingen har den største sannsynlighet. Denne er proporsjonal med hvor mange ganger man kan fordele ''n''<sub>0</sub>  partikler i laveste nivå ''E''<sub>0</sub>  samtidig som det er ''n''<sub>1</sub>  partikler i neste nivå ''E''<sub>1</sub>  og så videre. Hvis man betrakter et slikt nivå ''E<sub>r</sub> '' som består av ''g<sub>r</sub> '' kvantetilstander, har den første partikkelen i dette nivået ''g<sub>r</sub> '' tilgjengelige tilstander. Den neste kan da fylle én av de ''g<sub>r</sub>'' - 1 ledige tilstandene uten å være i konflikt med Pauli-prinsippet. Med to partikler i dette nivået, er det nå i alt {{nowrap|''g<sub>r</sub>'' (''g<sub>r</sub>'' - 1)/2}} mulige plasseringer av de to første partiklene da de er identiske. Med i alt ''n<sub>r</sub> '' partikler på dette nivået kan de dermed plasseres på : <math>\begin{align} W_r &= g_r (g_r -1) (g_r - 2)\cdots (g_r - n_r +1)/n_r ! \\ &= {g_r ! \over (g_r - n_r)! \, n_r!} \end{align} </math> forskjellige måter. Det totale antall tilstander som denne fordelingen av alle ''N '' partikler kan befinne seg i, er derfor produktet : <math> W = W_0 W_1 W_2\cdots = \prod_r W_r </math> Herav kan den mest sannsynlige fordelingen finnes ved å maksimalisere ''W '' med bibetingelsen at antalll partikler <math> N = \sum_r n_r </math> er gitt samtidig som at den totale energien <math> E = \sum_r n_r E_r </math> holdes konstant. Dette kan gjøres på samme vis som for [[Maxwell-Boltzmann statistikk|Maxwell-Boltzmann fordelingen]]. Fra Boltzmanns ligning <math> S = k_B \ln W </math> for systemets [[Entropi#Boltzmann og statistisk mekanikk|entropi]], vil denne fordelingen med maksimal sannsynlighet også da ha maksimal entropi i overensstemmelse med [[termodynamikkens andre lov]].<ref name = Sears> F.W. Sears, ''An Introduction to Therrmodynamics, the Kinetic Theory of Gases and Statistical Mechanics'', Addison-Wesley Publishing Company, Reading MA (1956).</ref> ===Maksimalisering=== Ved bruk av [[Stirlings formel]] <math> \ln n! = n\ln n - n ,</math> er : <math> \ln W = \sum_r [g_r \ln g_r - n_r \ln n_r - (g_r - n_r)\ln (g_r - n_r) ] </math> Maksimum av dette antallet kan finnes ved bruk lav [[variasjonsregning]] der man foretar en lliten forandring <math> n_r \rightarrow n_r + \delta n_r </math> av okkupasjonstallene. Det betyr at den resulterende forandringen : <math> \delta \ln W = \sum_r [\, \ln(g_r - n_r) - \ln n_r]\delta n_r </math> skal være null samtidig som at bibetingelsene er oppfylte. Det kan gjøres ved å innføre to [[Lagrange-multiplikator]]er ''α '' og ''β '' slik at kravet for et maksimum blir at den totale varriasjonen <math> \delta (\ln W - \alpha N- \beta E) = 0 . </math> Det gir : <math> \ln n_r - \ln(g_r - n_r) + \alpha + \beta E_r = 0 </math> Det gir Fermi-Diracs resultat : <math> n_r = {g_r \over {e^{\alpha + \beta E_r} + 1}} </math> for okkupasjonstallene av fermioner når de er i termisk likevekt. De to ukjente størrelsene ''α '' og ''β '' kan bestemmes fra hva fordelingen gir ved høy temperatur når den skal. være i overensstemmelse med klassisk Maxwell-Boltzmann statistikk. Det gir {{nowrap|''β'' {{=}} 1/''k<sub>B</sub>T ''}} og {{nowrap|''α'' {{=}} - ''μ''/''k<sub>B</sub>T ''}} hvor ''μ '' er det [[kjemisk potensial]] for systemet av partikler.<ref name = Schroeder/> ===Termisk likevekt=== Istedenfor å bestemme den mest sannsynlige fordeling av partiklene, kan man anta at systemet befinner seg i termisk likevekt. Det har da en viss temperatur ''T '' som blir vedlikeholdt ved at det utveksles energi og et visst [[kjemisk potensial]] ''μ '' ved at det utveksles partikler med omgivelsene. For eksempel når en partikkel med energi ''E<sub>r</sub> '' blir overført fra omgivelsene til systemet, er den eneste forandringen i okkupasjonstalene at {{nowrap|''n<sub>r</sub>'' → ''n<sub>r</sub>'' + 1}}. Det medfører en tilsvarende forandring i systemets entropi, : <math> \begin{align} \Delta S &= k_B \ln {g_r ! \over (g_r - n_r - 1)! \, (n_r + 1)!} - k_B \ln {g_r ! \over (g_r - n_r)! \, n_r!} \\ &= k_B \ln {g_r - n_r\over n_r + 1} \end{align}</math> Her kan man i nevneren til logaritmen la ''n<sub>r</sub>'' + 1 → ''n<sub>r</sub> '' som allerede er anvendt ved bruken av Stirlings formel. Denne entropiforandringen skjer samtidig med en forandring {{nowrap|Δ''U'' {{=}} ''E<sub>r</sub> ''}} i systemets [[indre energi]] og en økning {{nowrap|Δ''N'' {{=}} 1 }} i antall partikler som det inneholder. Fra [[Termodynamikkens første lov#Differensiell formulering|termodynamikkens første lov]] er disse tre forandringene forbundet ved {{nowrap|''T'' Δ''S'' {{=}} Δ''U'' - ''μ'' Δ''N''}} = {{nowrap|''E<sub>r</sub>'' - ''μ''}}. Det betyr nå at : <math> {n_r\over g_r} = {1\over {e^{(E_r- \mu)/k_BT} + 1}} </math> som er den ønskede formen av fordelingen.<ref name = Schroeder/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon