Redigerer Ferje (avsnitt)

== Fremdrift ==

=== Før motoriseringen ===
{{Utdypende|Robåt|Seilferge}}Opprinnelig ble ferjene rodd men det fantes også seilferjer. Ferjene ble [[Roing|rodd]] av en eller flere personer med hjelp av [[Åre (redskap)|årer]], det kunne være robåter med [[kjøl]], [[Pram|prammer]] eller [[Flåte|flåter]]. Seilfergene hadde [[Rigg|seilrigg]] og var ulike typer seilførende sjøfarkoster, oftest kunne seilfergene også bli rodd når det var lite vind.

En annen metode for å krysse små elver var ved å strekke et [[tau]] over elven og hale ferjen over med det.

=== Dampdrift ===
[[File:Sandviken, Bergen - no-nb digifoto 20160219 00028 bldsa PK20750.jpg|thumb|Dampferjen «Bergen» i [[Puddefjorden]] utenfor Sandviken, Bergen]]
{{Utdypende|Dampskip|}}
Dampdrift var opprinnelig en betegnelse på ferjer med kullfyrt [[dampmaskin]]. De første dampfergene var [[Hjuldamper|hjuldampere]] drevet av store [[skovlhjul]]. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble [[Propell|propellen]] introdusert.

=== Brennstoffmotor-drift ===
[[Fil:Bilferga tysfjord.JPG|miniatyr|[[MF «Tysfjord»]] {{Byline|Thor-Rune Hansen}}]]{{Utdypende|Forbrenningsmotor|}}
Forbrenningsmotoren ble bygget som både som 2- og 4-taktsmotorer, med fra 1 til 4 sylindre og produsert i et mindre antall. Enkelte bensinmotorer  kunne også bruke annet drivstoff som parafin. Semidieselmotoren, også kalt glødehodemotor, var en forgjenger til den den moderne dieselmotoren.

Bilfergen [[MF «Salhusfærgen»]] fra 1918 hadde for eksempel en 4-sylindret bensinmotor på 30 [[Hestekraft|hestekrefter]].

Forbrenningsmotoren tok over etter dampmotoren rundt 1930-årene. De aller fleste ferjene fikk dieselmotor men noen hadde bensinmotor.

=== Batteridrift ===
{{Utdypende|Batteriferje|}}
[[File:9683611 Ampere 2015.jpg|thumb| Batteriferjen [[MF «Ampere»]] i Sognefjorden, 2019]]
De første ferjebåtene med batteridrift startet den 1. august 1894 på [[Vågen (Bergen)|Vågen]] i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ba.no/historien-bak-beffen/x/5-8-286479|tittel=Historien bak «Beffen»|besøksdato=2025-01-15|dato=2016-02-23|fornavn=Tom|etternavn=Hjertholm|språk=no|verk=Bergensavisen}}</ref>

På grunn av at [[Samferdselsdepartementet]] har stilt krav til miljøvennlige driftmetoder i fordeling av konsesjonsrett på riksvegferjer, har fokuset på miljøvennlige ferger i Norge øket.[[Fil:2018-03-28 Kongen (ferge) (3).jpg|miniatyr|[[MS «Kongen»]] fra 2009 hadde den to gassdrevne turbiner og to dieseldrevne motorer, i 2019 ble den ombygget til batteridrift {{byline|Ole Brastad }}]]Den første batterielektriske bilferjen i Norge var kabelferjen MF «Hisarøy» i ferjesambandet [[Ferjesambandet Mjånes–Hisarøy|Mjånes-Hisarøy]] i [[Sogn og Fjordane]] i august 2013.<ref>[https://www.nrk.no/sognogfjordane/no-har-dei-fatt-elektrisk-ferje-1.11211821 Dette er sjeldan: Det er mange år sidan det vart oppretta nye ferjesamband i ferjefylket]</ref> Den mindre kabelferjen ble etterfulgt av den større bilferjen [[MF «Ampere»]] i trafikk mellom [[Ferjesambandet Lavik–Oppedal|Lavik og Oppedal]] i [[Sognefjorden]] siden mai 2015 som den første med propelldrift i verden. Med MF «Eidsfjord» og MF «Gloppefjord» i drift i 2018, ble ferjesambandet mellom [[Anda]] og [[Lote]] det første helelektriske ferjesambandet i Norge.

[[Bastø Fosen|Bastø Fosens]] elektriske bilferje, [[MF «Bastø Electric»]], ble satt inn i ordinær rutetrafikk mellom [[Moss]] og [[Horten]] i mars 2021, den var da verdens største elektriske ferje.

=== Gassdrift ===
{{Utdypende|Gassferje|}}Gassferje er et ferjefartøy som drives med [[gasskraft]].
[[Fil:MV GLUTRA (IMOː 9208461) in Moldefjord, Norway, January 30, 2020 (cropped).jpg|miniatyr|LNG-ferja [[MF «Glutra»]] ]]
[[Fil:MF Hydra.jpg|miniatyr|Hydrogenferja [[MF «Hydra»]]]]
[[Fil:Shapinsay23 BIG.jpg|miniatyr|Hydrogenferja «Shapinsay» mellom [[Kirkwall]] og [[Shapinsay]], [[Orknøyene|Orknøyen]]<nowiki/>[[Orknøyene|e]]]]
==== Flytende naturgass ====
Et skifte til miljøvennlige og energieffektive drivmidler som gassdrift med [[Flytende naturgass|naturgass]] (LNG) har blitt startet av den nasjonale ferjesambandsorganisasjonen som regulerer ferjevirksomheten i Norge.

LNG avgir praktisk talt ingen [[svoveldioksid]] (SO2) eller fine partikler. I tillegg reduseres [[nitrogenoksid]] utslipp (NOx), med ca. 90 % og [[karbondioksid]] utslipp med ca. 20 % sammenlignet med bruk av diesel drivstoff. Det er blitt stilt spørsmål ved hvor klimavennlig LNG er ettersom LNG-drevne motorer slipper ut så mye [[metan]], som fører til oppvarmer av klimaet.<ref>{{Kilde www|url=https://environment.ec.europa.eu/topics/air_en|tittel=Air - European Commission|besøksdato=2025-01-15|dato=2024-12-11|språk=en|verk=environment.ec.europa.eu}}</ref>
Verdens første bilferje med gassdrift, [[MF «Glutra»]] ble satt i sambandet mellom [[Ferjesambandet Sølsnes–Åfarnes|Sølnes og Åfarnes]] i [[Møre og Romsdal]] i år 2000. Rederier utenfor Norge fattet også interesse for LNG som drivstoff for sine skip, deriblant det [[Åland|ålandske]] ferjeselskapet [[Viking Line]] som besørget cruisefergelinjen mellom [[Stockholm]] i Sverige og [[Åbo]] og [[Helsingfors]] i Finland.

==== Hydrogen ====
På [[Orknøyene]] ble ferjen MV «Shapinsay» ombygget med hydrogen hjelpemotor i juni 2021. Norske [[«MF Hydra»]] ble i mars 2023 satt inn i [[ferjesambandet Hjelmeland–Nesvik–Skipavik]] i [[Ryfylke]] med hydrogendrift. Ferjen var bygget  i 2021 og gikk en stund som batterihybridferje før hydrogeninstallasjonen ble montert.<ref>{{Kilde www|url=https://orcadian.co.uk/contract-awarded-to-design-hydrogen-ferry-for-shapinsay/|tittel=Contract awarded to design hydrogen ferry for Shapinsay|besøksdato=2025-01-15|dato=2021-06-09|etternavn=newsroom|språk=en-GB|verk=The Orcadian Online}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sdir.no/aktuelt/nyheter/batterihybrid-blir-verdens-forste-hydrogenferje/|tittel=Batterihybrid blir verdens første hydrogenferje|besøksdato=2021-10-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211009145646/https://www.sdir.no/aktuelt/nyheter/batterihybrid-blir-verdens-forste-hydrogenferje/|arkiv-dato=2021-10-09|url-status=yes}}</ref><ref>[https://www.metalsupply.no/article/view/780955/verdens_forste_hydrogenferge Verdens første hydrogenferge]</ref><ref>{{cite web|title=MF Hydra – world’s first LH2 driven ship|url=https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/norled_mf_hydra_dec_2021.pdf|archive-url=https://web.archive.org/web/20230313172148/https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/norled_mf_hydra_dec_2021.pdf|archive-date=13. mars 2023|date=Desember 2021|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|title=Nå er Hydra over på hydrogen|url=https://www.nrk.no/rogaland/na-er-hydra-over-pa-hydrogen-1.16359649|website=NRK|language=nn-NO|date=31. mars 2023}}</ref><ref>{{cite web|title=Video: MF Hydra på hydrogen|url=https://www.youtube.com/watch?v=-oeTGNBl6V0|verk=Skipsrevyen}}</ref>

Hydrogen er av mange regnet som etterfølgeren til LNG og batteridrift.<ref>{{Kilde www|url=https://power-to-x.de/en/Hydrogen-ferry-MS-Hydra-begins-operations-in-Norway/|tittel=Hydrogen ferry MS Hydra begins operations in Norway|besøksdato=2025-01-15|dato=2023-04-06|fornavn=Andreas|etternavn=Lohse|språk=en|verk=Power-to-X}}</ref>

=== Uvanlige fremdrifts løsninger ===
[[Fil:Viking Grace, Lunsen 2.jpg|miniatyr|«Viking Grace» med rotorseil]]
[[Fil:Strausberg Faehre Steffi.jpg|miniatyr|«Strausberg» trolleyferje på Straussee i Tyskland]]
==== Rotorseil ====
{{Utdypende|Rotorseil|}}Det er også forsøkt å bruke rotorseil på ferjer. [[Scandlines]] har to skip med rotorseil, MV «Copenhagen» og MV «Berlin», som seiler mellom Danmark og Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.scandlines.com/about-us/our-green-agenda/powered-by-the-wind/|tittel=Powered by the wind {{!}} Reduces CO2-emissions {{!}} Scandlines|besøksdato=2025-01-16|verk=www.scandlines.com}}</ref>
«Viking Grace» er en av ferjene til [[Viking Line]] som går i [[Østersjøen]], mellom [[Stockholm]] og [[Åbo]] via [[Mariehamn]] eller [[Långnäs]]. Den ble bygget med motorer som kunne gå på normalt brensel og flytende naturgass. I 2018 installerte de et 24 meter høyt rotorseil på skipet. I 2021 ble rotorseilet demontert og skipet går nå på fullstendig [[Svovel|svovelfri]] [[flytende naturgass]] (LNG).

==== Trolleyferje ====
Dette er elektriske ferjer som benyttes over korte distanser. Det er trukket en kjøreledning over distansen ferjen kjører og ferjen fungerer på samme måte som [[trolleybuss]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.strausberger-eisenbahn.de/strausseefaehre/|tittel=Strausseefähre — Strausberger Eisenbahn GmbH|besøksdato=2025-01-16|språk=de|verk=www.strausberger-eisenbahn.de}}</ref>