Redigerer Ferdinand de Saussure (avsnitt)

=== Forskning ===
I sin ungdom beskjeftiget Saussure seg med de [[indoeuropeiske språk]]s forhistorie og kan regnes til [[junggrammatikere|junggrammatikerne]].

Hans tidlige bok ''Mémoire sur le système primitif des voyelles dans les langues indo-européennes'' (1879) ble umiddelbart egentlig oversett, men var et varsel om den omveltning av den indoeuropeiske språkvitenskap som senere ble kjent under navnet [[laryngalteorien]].

Etter sin promovering som doktor i Leipzig underviste Ferdinand de Saussure fra 1881 til 1891 ved [[École pratique des hautes études]] i Paris. Fra 1891 til sin død var han peofessor i historie og indoeuropeisk språksammenligning (''comparaison des langues indo-européennes'') ved [[Universitetet i Genève]]. Fra 1906 til 1911 holdt han der forelesninger innen allmenn språkvitenskap.

Hovedverket til Saussure, «Kurs i generell lingvistikk», ble utgitt i 1915 etter hans død, basert på notater som studentene hans gjorde under forelesningene ved [[Universitetet i Genève]] 1907-1911. Boka er ikke oversatt til norsk.

Blant Saussures viktigste bidrag til lingvistikken er innsikten om at språk kan studeres både synkront og diakront. Det vil si at språk kan studeres som et språksystem eller i et historisk perspektiv. Også skillet mellom ''langue'' og ''parole'' – språksystem og språkbruk – stammer fra Saussure. 

Saussures språktegn utgjør en tilfeldig forbindelse mellom lydlig (eller skriftlig) uttrykk og innhold, altså betydning. At språktegnet er tilfeldig &ndash; eller arbitrært &ndash; har viktige konsekvenser for studier av språk, og for [[språkfilosofi]]en. Tegnets arbitraritet innebærer ikke bare at samme innhold kan ha ulike uttrykk, slik vi kjenner det i ulike språk: «hest» kan hete ''hest'', ''horse'' eller ''Pferd'', for eksempel. Viktigere er at tegnets innhold i seg selv er tilfeldig. Språk er ikke en nomenklatur (system av fastlagte benevnelser) over en naturgitt begrepsstruktur; det er språket selv som bestemmer strukturen i begrepssubstansen. Dette ser vi blant annet ved at grenser mellom begreper kan være ulike fra språk til språk, noe som medfører at oversettelsesarbeid ofte er vanskelig.