Redigerer Ferdinand Walsin Esterhazy (avsnitt)

== Esterhazy og Dreyfus-affæren ==
[[File:003 Bordereau recto.jpg|miniatyr|Brevet som ble funnet av en vaskehjelp og som startet hele Dreyfus-saken.]]
Dreyfus-affæren ble utløst i september 1894 da en rengjøringshjelp ved den tyske ambassaden i Paris, som også var hemmelig agent for den franske militære etterretningen ([[Deuxième Bureau]]), overbrakte sine kontakter et håndskrevet memorandum (kjent som ''bordereau'') åpenbart skrevet av en ukjent fransk offiser, hvor vedkommende tilbød den tyske ambassaden ulike konfidensielle militære dokumenter.

Den franske hæren anklaget i oktober 1894 kaptein [[Alfred Dreyfus]] for å være den ukjente offiseren bak tilbudet til den tyske ambassaden. Mistanken synes å ha falt på han fordi han han hadde jødisk bakgrunn og var fra [[Alsace]]. De offisielle bevisene mot han hvilte på at hans håndskrift passet med den som var på tilbudet, og han ble dømt og sendt til den franske straffekolonien på [[Djevleøya]] i [[Fransk Guyana]].

I 1896 ble oberstløytnant [[Marie-Georges Picquart|Georges Picquart]] sjef for Deuxième Bureau, og han oppdaget da et brev fra [[militærattaché]] Schwartzkoppen ved den tyske ambassaden til major Esterhazy. Etter å ha sammenlignet Esterhazys håndskrift med den i ''bordereau'' ble Picquart overbevist om at Dreyfus var uskyldig dømt og at major Esterhazy var den skyldige.

Picquarts overordnede trodde ikke på han, og han ble i 1897 overført til Tunis. Picquart ga da Dreyfus' forsvarere tilgang til informasjonen han hadde og de begynte en kampanje for å få major Esterhazy stilt for retten. I 1898 offentliggjorde en forhenværende elskerinne av Esterhazy, brev hvor hans hat til Frankrike og forakt for det franske forsvaret kom klart frem. Esterhazy ble imidlertid fortsatt beskyttet av den franske generalstaben, som ikke ønsket at dommen mot Dreyfus fra 1895 ble undergravd.

For å renvaske seg ba Esterhazy om en lukket militær rettergang, noe som fant sted 10. og 11. januar 1898. Han ble frikjent, noe som førte til anti-semittiske opptøyer i Paris. Rett etter, den 13. januar 1898 offentliggjorde så forfatteren [[Émile Zola]] sitt brev [[J’Accuse]] hvor han anklaget den franske regjeringen for antisemittisme og fengsling av Dreyfus uten grunnlag.