Redigerer Ferdinand Schörner (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2007-0313-500, Rumänien, Schörner bei Lagebesprechung.jpg|mini|255px|Schörner (til høyre) i [[Romania]] 11. april 1944 sammen med general Otto Wöhler.{{Byline|Deutches Bundesarchiv}}]]
Schörner var svært fremgangsrik som kommandant under det tyske [[Felttoget i Polen i 1939|angrepet på Polen]] og senere angrepet på [[Balkan]]. Han kommanderte det 98. Bergregiment og senere det ''XIX Bergkorps'' i [[Finland]]. Senere kommanderte han det ''XXXX Panzerkorps'' på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] fra 16. november 1943 til 31. januar 1944.

I mars 1944 ble han øverstkommanderende for [[armégruppe A]] og i mai for styrkene i Sør-Ukraina. Han fikk overtalt Hitler til å tillate en retrett fra [[Svartehavet|svartehavshavnen]] [[Sevastopol]] for å stabilisere frontlinjen en stund. I juli ble han kommandant for [[armégruppe nord]] og ble der til januar 1945, da han ble kommandant for [[armégruppe sentrum]]. Til slutt, den 30. april 1945, ble Schörner utnevnt til sjef for ''[[Oberkommando des Heeres]]'' (øverstkommanderende for den tyske hær) i Hitlers testamente, en uke før han overga seg til amerikanerne.

Det ble sagt at han var misunnelig på Rommels suksess og popularitet. Selv var Schörner beryktet for sin ''Fliegende Standgericht'' («flygende [[standrett]]»). Hitler hadde forbudt alt som kunne tolkes som [[defaitisme]], [[ordrenekt]] eller slurv. Dette skulle straffes med dødsdom uten ankemulighet. Spesielt utpekte dommere reiste rundt med en [[eksekusjonspelotong]], så dommen kunne eksekveres uten en gang å orientere den tiltaltes sjef eller undersøkelser av hva som faktisk var hendt. Pansersjefen [[Hans von Luck]] sendte en av sine dyktigste og høyt dekorerte [[sersjant]]er for å hente pansrede trekkvogner fra et verksted. Bare sjåføren kom tilbake og forklarte skjelvende og gråtende at verkstedet hadde forsikret at reparasjon ville bli foretatt utover natten. I ventetiden satte de seg på et [[vertshus]] for å få mat. Plutselig kom [[militærpoliti]] stormende inn. Siden sersjanten ikke hadde fått med seg noen skriftlig ordre fra Luck, ble han dradd utenfor i hagen bak vertshuset og skutt. Skrekkslagne mennesker måtte begrave ham på stedet; de fikk ikke engang lov å markere graven fordi han var skutt som «[[desertør]]». Luck som da stod midt i en militær operasjon, dro likevel til divisjonens hovedkvarter for å informere om galskapen og innlevere klage. Offiserene forklarte at det neppe nyttet, siden Schörner ble støttet av general Werner Marcks. Luck informerte den dreptes foreldre om at deres sønn falt «mens han utførte sine soldatplikter».<ref>[[Hans von Luck]]: ''Rommels pansersjef'' (s. 267), Vega forlag, Oslo 2008, ISBN 978-82-8211-027-3</ref>

Schörner var kjent for å slite ordenstegn av offiserer som trakk sine menn tilbake. I mars 1945 ville han henrette sin kollega generalmajor Hanns von Rohr (1895-1988) fordi denne nektet å skyte soldater som flyktet for sovjetiske [[stridsvogn]]er. I stedet ble von Rohr etter førerforordning degradert til oberst. 26. mars 1945 ble von Rohr avskjediget fra den tyske hær, men innkalt igjen samme dag og sendt tilbake til østfronten.<ref>[https://www.lexikon-der-wehrmacht.de/Personenregister/R/RohrHannsvon.htm Hanns von Rohr]</ref> 

Etter å ha henrettet 22 unge soldater som «desertører» under kampene i [[Tsjekkoslovakia]] helt mot slutten av krigen, deserterte Schörner selv, etter å ha stjålet det han kunne fra sin enhets pengeskrin<ref>[https://the-past.com/review/books/boy-soldiers-a-personal-story-of-nazi-elite-schooling-and-its-legacy-of-trauma/ Helene Munson: ''Boy Soldiers'', januar 2022]</ref> da han i mai 1945 stakk av fra troppene sine, og dermed lot i stikken både dem og alle tyskere som befant seg på [[Tsjekkia|tsjekkisk]] område.<ref>[https://web.archive.org/web/20130607010507/http://www.ku.de/forschungseinr/zimos/publikationen/forum/dokumente/das-lubjanka-dossier-von-generalfeldmarschall-schoerner/ Ljubljanka-dossieret om generalfeltmarskalk Schörner]</ref>