Redigerer Femern Bælt-tunnelen (avsnitt)

== Grunnforholdene ==
Havbunnen i Femernbælt består i stor grad av svellende [[leire]], det vil si en spesiell type leire som er hardt sammenpresset og har lite væske i seg. Men når leiren blir avlastet og får tilgang til vann, for eksempel på grunn av grave- og anleggsarbeider, suger den opp væske og øker i volum. Hvis leiren deretter blir belastet med for eksempel en pel eller vekten av en betongkonstruksjon, vil den synke noe sammen igjen. Ukontrollerte svellinger og setninger kan i verste fall forårsake store skader på konstruksjoner, og derfor er det viktig å gjennomføre detaljerte undersøkelser før endelig design av fundamentløsning begynner.

[[Norges Geotekniske Institutt]] er involvert i en rekke laboratorietester og felttester av svelleleiren og de øvrige grunnforholdene i Femernbælt.<ref>[http://www.ngi.no/no/Om-NGI/Virksomhetsrapport-2010/Featureartikler/Vanskelig-leire-avgjor-bro-eller-tunnel/ NGI (Norges Geotekniske Institutt)]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av 2010 og 2011, og resultatene er med på å avgjøre om stredet skal krysses med bro eller senketunnel.

De første laboratorietestene viser at bunnen av Femernbælt inneholder minst to ulike typer leire, som begge bør karakteriseres grundig før byggearbeidene starter. Den ene leiren, som finnes på varierende dyp over store deler av den aktuelle traseen, er muligens den tetteste leiren som noensinne har vært testet i NGIs laboratorium. Denne tettheten kan gjøre det mer krevende å banke ned pelefundamenter i den. Leiren har også svært lang konsolideringstid, og det betyr at leiren rundt en eventuell pel vil bruke lang tid på å bli stabil etter at pelen er banket ned. Det normale er at leiren under en nylig installert pel får økt bæreevne i løpet av en forholdsvis kort konsolideringsfase.

NGI fikk oppdraget tilknyttet feltforsøkene på grunn av instituttets erfaring med instrumentering under vann, og fordi instituttet leder det store forskningsprosjektet ''Time effects on pile capacity''<ref>[http://www.ngi.no/en/Project-pages/Fieldtesting-on-piles/ Time effects on pile capacity] {{Wayback|url=http://www.ngi.no/en/Project-pages/Fieldtesting-on-piles/ |date=20130228072429 }}</ref> som går ut på å undersøke hvordan styrken av pelefundamenter utvikler seg over tid. Peletestene i Femerbælt er en fortsettelse av dette forskningsprosjektet, men med den store forskjellen at alt foregår under vann. Det har vist seg flere ganger at peler kan øke sin bæreevne med 10 til 50 prosent i løpet av to år, og med 50 til 100 prosent i løpet av ti år.

NGIs laboratorieundersøkelser på leire- og jordprøver utføres på oppdrag for det danske geotekniske instituttet GEO. NGIs laboratorium er det eneste i verden som er kvalifisert til å gjennomføre noen av de testene som er nødvendige for å karakterisere leire av den typen som finnes på bunnen av Femernbælt.

Det danske entreprenørfirmaet Per Aarsleff A/S er hovedansvarlig for de marine operasjonene knyttet til felttestingen, etter at bedriften vant oppdraget i en internasjonal konkurranse.

De første undersøkelsene tyder på at en senketunnel under Femern-stredet er mer kostnadseffektivt enn å bygge tunnel, ifølge en pressemelding fra Rambøll.<ref>[http://www.ramboll.com/news/viewnews.aspx?newsid=2B9D8B42-15A7-4BB6-8F3A-A4F92D73330D pressemelding fra Rambøll]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Men forskjellene er ikke store, og siste ord blir ikke sagt før alle resultatene fra laboratorie- og felttestene foreligger.  Felttestene (også kalt ”large scale field tests”) består av en hel rekke storskala-eksperimenter som skal gjøres in situ på sjøbunnen, for å verifisere de egenskapene ved leiren som allerede er bestemt ved laboratorietester av leirprøver tatt opp fra sjøbunnen.