Redigerer
Feltspat
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bruk == Feltspat er en mineralgruppe med flere bruksområder innen [[industri]]en og det stilles ofte store krav til renhet i mineralkonsentratene. I industriell sammenheng omtales [[alkalifeltspat]] og albitt som henholdsvis «kalifeltspat» og «natronfeltspat». Begge utgjør viktige deler av mineralblandinger som brukes til forskjellige typer [[glass]], [[porselen]], [[keramikk]], [[glasur]] og [[emalje]]. Dessuten brukes feltspat, særlig [[plagioklas]], som slipemiddel og fyllmasse (filler) i blant annet [[maling]], sparkel og [[plast]]. Kalifeltspat foretrekkes i produksjon av [[keramikk]] og [[porselen]], mens natronfeltspat foretrekkes i [[glass]]. Mikroklin og [[albitt]] som er særdeles ren og inneholder nærmest ingen [[jern]], brukes til produksjon av kunstige tenner, og blir også kalt «tannspat» eller «dentalspat». På [[Evje]] og i [[Iveland]] produseres det årlig 100-200 tonn tannspat, som eksporteres særlig til [[Tyskland]], men ofte også til Østerrike, Luxembourg, Japan m.m. (Status 2021) [[Plagioklas]] fremstilt ved knusing og sikting av [[anortositt]] brukes som [[ildfast]]-materiale, til forskjellige typer [[aluminium]]skjemikalier, [[keramikk]] og hvit pukk som benyttes i ulike typer lyst veidekke. Feltspat brukes også ofte som halv-[[edelstein]] i smykker eller prydgjenstander. [[Amasonitt]] er en grønn variant av mikroklin og finnes flere steder i Norge i [[pegmatitt]]er.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-50315.html|tittel=PEGMATITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> Den finnes blant annet i [[Evje Mineralsti|Landsverk 1 gruve]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-2471.html|tittel=LANDSVERK 1 FELDSPAR QUARRY|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> på [[Evje]], Tennvatn<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-11289.html|tittel=TENNVATN PEGMATITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> i [[Nordland]], [[Tørdal]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-23233.html|tittel=TØRDAL|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> i [[Telemark]] m.m. [[Plagioklas]] med et metallisk hvit/blålig fargespill kalles «[[månestein]]»<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-2774.html/|tittel=MOONSTONE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> og finnes i flere norske [[pegmatitt]]er. I [[Evje]]-[[Iveland]] området har det blitt funnet [[månestein]] i flere forekomster. I [[Larvik]]-området finnes det mange plasser hvor det blir funnet [[månestein]], særlig kjent er den klassiske forekomst ved Ula<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-13681.html|tittel=ULA PEGMATITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> i [[Tjølling]], som er fredet. Også antipertitt<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-267.html|tittel=ANTIPERTHITE .org|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> og anortoklas<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-248.html|tittel=ANORTHOCLASE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> kan vise månesteinseffekten. [[Labradoritt]] er en bergart som inneholder både [[albitt]] og anorthitt, i en forhold mellom 30 %-70 % og 50 %-50 %. Den har ofte et vakkert fargespill med både blå, grønne, røde og gule farger og kalles også spektrolitt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-9131.html|tittel=SPECTROLITE|besøksdato=2021-03-05|språk=EN|verk=Mindat}}</ref> Fargene kalles fram ved at det har dannet seg [[lameller]] under nedkjølingen av smeltemassene. Aventurin eller [[solstein]], er en [[plagioklas]] med et rødlig fargespill, på grunn av bitte små, meget tynne, plateformete inneslutninger av [[hematitt]]. [[Larvikitt]], som utvinnes i mange brudd i området [[Larvik]]-[[Sandefjord]], er et viktig eksportprodukt. Feltspaten i larvikitten har et lys eller mørk blålig fargespill som skyldes lysbrytning i mikroskopiske lameller av plagioklas i alkalifeltspat. Den brukes særlig som fasadestein. Feltspat kan også brukes til termolumeniscent datering og optisk datering i [[geovitenskap]] og [[arkeologi]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon