Redigerer Feber (avsnitt)

===Pyrogener===
Dette er stoffer som øker referanseverdien til «termostaten» i hypothalamus, altså skrur opp temperaturen. De deles kunstig opp i [[exogen]]e, dvs utenfra, og  [[endogen]]e, dvs fra kroppen selv, pyrogener. Endogene pyrogener er det samme som pyrogene [[cytokin]]er.

[[Cytokin]]ene er immunregulatoriske [[polypeptid]]er som for eksempel [[interleukin]](IL)-1ß, IL-6 og  [[tumor nekrose faktor]]-a. De kommer som regel fra stimulerte [[monocytt]]er. [[Lipopolysakkarid]], [[peptidoglykan]] og [[lipopeptid]]er og en rekke andre stoffer fra mikrober kan stimulere til frisetting av pyrogene cytokiner, og endogene stoffer som antigen-antistoff [[immunkomplekser]], [[Komplement]] og [[metabolitt]]er av androgene steroider og enkelte [[gallesyre]]r er andre eksempler på stoffer som fører til slik frisetting. 
Det er sannsynlig at enkelte exogene pyrogener kan aktivere noen reseptorer, såkalte [[Toll-like reseptorer]],  i hypothalamus direkte, og fører til feber uavhengig av cytokiner. Aktiveringen fører også til frisetting av prostaglandin-E2.

Cytokiner virker på [[hypothalamus]] gjennom å aktivere spesielle endotel celler i blodbanen ved hypothalamus, og fører til frisetting av [[Prostaglandin]]-E2, virker på reseptorer i [[gliaceller]], nervenes støtteceller, som responderer ved å frisette [[nevrotransmitter]]en  [[syklisk adenosin monofosfat]], [[monoaminer]] og [[kalsium]] i nevronene i fremre hypotalamus. Dette øker referanseverdien til «termostaten» og for å komme seg opp på denne nye normaltemperaturen starter kroppen å konservere varmen gjennom å trekke sammen blodårene i huden, og starter å produsere varme gjennom muskelsammentrekninger (skjelving).