Redigerer Farnabazos II av Frygia (avsnitt)

=== Striden med grekerne ===
Farnabazos etterfulgte antagelig sin far en gang i løpet av vinteren 413/412 f.Kr. og i samme periode var han sammen med [[Tissafernes]] involvert i forhandlingene mellom Perserriket og Sparta. Han var kollega med Tissafernes, men også hans rival. Den som hadde framgang med Sparta styrket seg hos kong [[Dareios II av Persia|Dareios II]]. I den sammenhengen var Tissafernes mer vellykket ved å tilby Sparta støtte fra den persisk-fønikiske marinen, noe som fikk Sparta til å inngå avtale og angripe Athen. Imidlertid sendte Tissafernes aldri krigsskip, og Farnabazos deltok i nye forhandlinger med Sparta hvor de mottok persisk penger. Det forsuret forholdet mellom Tissafernes og Farnabazos, og Dareios sendte sin yngre sønn [[Kyros den yngre]] for å bestemme. Tissafernes tapte satrapiet Lydia, med behold Karia. Den spartanske admiral [[Lysandros]] bygget opp en egen flåte som beseiret athenerne, og i 404 f.Kr. ble Athen tvunget til å kapitulere.<ref name="livius"/>

Spartas seier gjorde det mulig for perserne å okkupere de greske byene langs kysten av Anatolia. Samtidig døde Dareios og hans eldste sønn [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]] ble ny konge. Hans yngre bror Kyros besluttet å gjøre opprør. Med en hær støttet av rundt 14 000 greske leiesoldater marsjerte han inn i [[Syria]] og [[Babylonia]]. Umiddelbart ga Tissafernes sin støtte til Artaxerxes, men Farnabazos lot seg enten ikke involvere eller ventet på utfallet. I [[slaget ved Kunaksa]] i 401 f.Kr. vant Kyros' delvis greske hær en seier, men da Kyros selv ble drept i kampen var det fånyttes. De gjenværende greske leiesoldatene måtte kjempe seg gjennom fiendtlige områder, marsjere over fjellene i [[Anatolia]] til nådde fra til [[Svartehavet]] i 400 f.Kr. Derfra kom de seg til [[Bysants]]. I Frygia ble Farnabazos nervøs for at de ville reise gjennom hans land på vei til det greske fastlandet og sendte den spartanske admiralen Anaxibios til Bysants for å bønnfalle dem om reise sjøveien, hvilket skjedde.<ref>Xenodon: ''[[Anabasis]]'', [https://en.wikisource.org/wiki/Anabasis/Book_7/Chapter_1 bok 7, kapittel 1], ''WikiSource''</ref> [[Xenofon]] var den som ledet grekerne hjem, og skrev en bok om strabasene, ''[[Anabasis]]''.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Anabasis ''Anabasis''], engelsk utgave i ''Wikisource''</ref>

I mellomtiden hadde Spartas holdning Perserriket endret seg. De ønsket å frigjøre de greske byene i Anatolia under det persiske åket. Spartanerne angrep også Frygia hvor Farnabazos var klar til å slåss. Han overkom sin motsetninger med Tissafernes, og trusselen av deres felles hær førte til at det ble inngått våpenhvile i 397. Avtalen etablerte de politiske forholdene fra før 404 f.Kr.: Sparta skulle trekke seg ut av Anatolia, og Perserriket skulle anerkjenne uavhengigheten til de greske byene i [[Jonia]]. Samtidig bygde Tissafernes opp en ny flåte i [[Fønikia]], og da Sparta fikk vite det erklærte de at perserne ikke var til å stole på og angrep Anatolia på nytt i 396 f.Kr. Tissaphernes ble beseiret i nærheten av [[Sardis]], men overlevde slaget. Han ble siden henrettet av den persiske kongen og erstattet av Tithraustes.<ref name="livius"/>

I mellomtiden hadde Farnabazos forsøkt å oppildne til splid og motstand mot Sparta på den greske fastlandet, men bygd også opp en ny hær og en ny marine. I tillegg hadde han funnet en dyktig admiral, atheneren [[Konon]]. Hans anstrengelser var vellykte. De andre greske byene gjorde opprør mot Sparta i 395 f.Kr. i hva som kalles [[Korintkrigen]]. Sparta ble nødt til å tilbakekalle hæren i Anatolia og Farnabazos hadde da ingen fryktet fiende i sitt nærområde lenger, og sammen med Konon kunne han erobre de greske øyene [[Milos]] og [[Kythira]] i 393 f.Kr.<ref name="livius"/> Korintkrigen varte fra [[395 f.Kr.|395]] til [[387 f.Kr.]]. [[Sparta]] kjempet mot en koalisjon av fire allierte bystater, [[Theben, Hellas|Theben]], [[Athen]], [[Korint]] og [[Argos]]. Farnabazos støttet innledningsvis koalisjon økonomisk, men da Sparta igjen var villig til å inngå en avtale endret han allianse. Fredsavtalen ga Perserriket alle greske byer i Anatolia mens Sparta ble den mektigste statsmakten i Hellas.<ref>{{Kilde www |url=http://ancienthistory.about.com/od/peloponnesianwar/g/081209CorinthianWar.htm |tittel=Corinthian War (395-386 B.C.) |besøksdato=2015-10-29 |arkiv-dato=2015-09-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150906053459/http://ancienthistory.about.com/od/peloponnesianwar/g/081209CorinthianWar.htm |url-status=yes }}</ref> I begynnelsen respekterte Farnabazos de greske byenes selvstyre, men ble selv gitt nye funksjoner. Hans sønn og etterfølger [[Ariobarzanes av Frygia|Ariobarzanes]] hadde en annen politikk.