Redigerer Farmasøyt (avsnitt)

==Titler i Norge==
Farmasøyter med femårig universitetsutdanning, dvs. mastergrad, kan bli autorisert som «provisorfarmasøyt», mens farmasøyter med treårig høgskoleutdanning kan få autorisasjon som «reseptarfarmasøyt». Det er kun mastergraden som oppfyller kravene til artikkel 44 av direktiv 2005/36/EC, og som i europeisk og i internasjonal sammenheng lar seg oversette til det engelske begrepet ''pharmacist''. Farmasiutdanning i Norge har sin opprinnelse ved Universitetet i Oslo (den tidligere cand.pharm. utdanningen, 5-årig). I 1967 ble i Oslo reseptarhøgskolen opprettet som tilbød en kortere Universitets/høyskoleutdanning, [[reseptar]]. Reseptar er en profesjonsutdanning og tilbys ved høyskoler og noen universiteter. Det er likevel mulig å bygge på en bachelorutdanning fra en høyskole med en mastergrad ved å ta 2 år ( Bachelor fra universitet)/ 3-3,5 år (høyskole) tilleggsutdanning ved et universitet. Farmasiutdanning tilbys nå ved universitetet i Bergen (master), Tromsø (3 årig Bachelor/ 2 årig master), Oslo (master og bachelor) og i Namsos (høyskole) (bachelor). Apoteker er yrkestittelen for den som har det faglige og administrative lederansvaret for et apotek (jur. ''driftskonsesjonær''), noe som krever mastergrad i farmasi, samt 2 års relevant yrkeserfaring.