Redigerer
Fargeblanding
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Eksperimentelt grunnlag=== Det finnes i praksis et uendelig stort antall fargenyanser i tillegg til de tre primærfargene og deres sekundærfarger. De kan lages ved å kombinere primærfarger i forskjellige mengder eller intensitet som kan variere kontinuerlig. Ved for eksempel å adderer mye rødt til litt grønt vil en [[oransje]] kulør fremkomme, mens litt rødt blandet med mye grønt gir noe som ligner lysegrønt. [[Additiv fargeblanding|Additiv blanding]] gir alltid en lysere farge som resultat. På midten av 1800-tallet gjorde [[James Clerk Maxwell]] de første, kvantitative undersøkelser av additiv blandinger med variable intensiteter. I begynnelsen benyttet han et roterende [[Newtons fargehjul|fargehjul]] med sektorer i de tre primærfargene. Størrelsen av hver sektor tok han som et uttrykk for den resulterende intensiteten. Noen år senere fikk han bygd en «lyskasse» hvor hvitt lys ble splittet opp i primærfarger. Disse kunne så hver for seg i forskjellig grad bli kombinert igjen og sammenlignet med en referansefarge.<ref name = Colorbox>V. Roberti et al, [https://pubs.aip.org/aapt/ajp/article-abstract/90/10/787/2820286/Maxwell-s-color-box-Retracing-the-path-of-color?redirectedFrom=fulltext ''Maxwell's color box: Retracing the path of color matching experiments''], Am. J. Phys. '''90''', 787–794 (2022),</ref> Basert på disse og lignende eksperiment kunne den tyske matematiker [[Hermann Grassmann]] omtrent samtidig stille opp forskjellige lover som skulle styre slike additive blandinger. De var basert på at prosessen er [[lineær]]. Det betyr at hvis intensiteten til alle komponentene økes med samme faktor, forandres ikke den resulterende fargen, men dens intensitet øker med denne faktoren. På den måten kunne han ta i bruk matematiske metoder fra [[lineær algebra]] hvor [[vektor (matematikk)|vektorer]] spiller en sentral rolle.<ref name = Valberg>A. Valberg, ''Lys, Syn, Farge'', Tapir Forlag, Trondheim (1998). ISBN 82-519-1301-2. [https://www.nb.no/items/161ed8f95c81daf8d78f214a7b0a0d2a?page=0&searchText=arne%20valberg Nasjonalbiblioteket online].</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon