Redigerer Farge (avsnitt)

=== Farger i bølgeligningen ===
{| class="floatright wikitable" style="text-align:right; margin: 0 0 1em 1em;"
|+ ''Farge, frekvens og energi for lys.''
! Farge || <math>\lambda \,\!</math>/nm || <math>\nu \,\!</math>/10<sup>14</sup> Hz || <math>\nu_b \,\!</math>/10<sup>4</sup> cm<sup>-1</sup> || <math>E \,\!</math>/eV || <math>E \,\!</math>/kJ mol<sup>-1</sup>
|-
| style="text-align: left;" | Infrarød || >1000 || <3.00 || <1.00 || <1.24 || <120
|-
| style="text-align: left;" | Rød || 700 || 4.28 || 1.43 || 1.77 || 171
|-
| style="text-align: left;" | Oransje || 620 || 4.84 || 1.61 || 2.00 || 193
|-
| style="text-align: left;" | Gul || 580 || 5.17 || 1.72 || 2.14 || 206
|-
| style="text-align: left;" | Grønn || 530 || 5.66 || 1.89 || 2.34 || 226
|-
| style="text-align: left;" | Blå || 470 || 6.38 || 2.13 || 2.64 || 254
|-
| style="text-align: left;" | Fiolett || 420 || 7.14 || 2.38 || 2.95 || 285
|-
| style="text-align: left;" | Nær ultrafiolett || 300 || 10.0 || 3.33 || 4.15 || 400
|-
| style="text-align: left;" | Ultrafiolett || <200 || >15.0 || >5.00 || >6.20 || >598
|-
|}
[[Bølgeligning]]en beskriver oppførselen til lys, og man burde dermed kunne beskrive farger ved hjelp av matematiske egenskaper til bølgeligningens løsninger. Imidlertid er konseptet farge så nært knyttet til det menneskelige syn, at man også må kjenne til dette. For kompletthets skyld tar vi allikevel med en enkel bølgeligning for lys i vakuum:

:u<sub>tt</sub>=c<sup>2</sup>(u<sub>xx</sub>+u<sub>yy</sub>+u<sub>zz</sub>)

Her er subskripene betegner [[partiellderivert]]e, og c er [[lyshastigheten]]. Dersom vi ser på et bestemt punkt (x,y,z) i rommet og ser på løsningen u(x,y,z,t) som en funksjon av t, får vi et [[signal]]. Dersom vi beregner den [[Fouriertransformasjon|fouriertransformerte]] av dette signalet, får vi et frekvensspekter som beskrevet over. Hver frekvens har en amplitude og en fase. Frekvensen multiplisert med [[Plancks konstant]] ''h'' bestemmer energien til et foton av den relevante komponenten. Kvadratet av amplituden representerer intensiteten, som er mengen energi per tidsenhet gjennom et enhetsareal normalt på lysets retning. Lysets fase kan derimot ikke observeres direkte, men kan gi opphav til forskjellige [[interferens]]effekter. De fleste lyskilder har tilfeldig fordeling av faser, men lasere er mer effektive da alle fotonene har samme fase.