Redigerer Falsifikasjonisme (avsnitt)

== Former for falsifikasjonisme ==
Selv om den aldri har blitt generelt akseptert, kan man nevne [[Imre Lakatos]]’ kategorisering av ulike former for falsifikasjonisme i tre grupper:<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Lakatos I.
| redaktør=I. Lakatos og A. Musgrave
| utgivelsesår=1974
| artikkel=Falsification and the methodology of scientific research programmes
| tittel=Criticism and the growth of knowledge
| utgave=3
| utgivelsessted=Cambridge
| forlag=Cambridge University Press
| side=91–196}}</ref>
* ''Dogmatisk'' (eller ''naiv'') ''falsifikasjonisme'' – falsifikasjon anses for å kunne gi absolutt og sikker kunnskap. Denne formen har aldri hatt noen uttalte forsvarere (selv om den kan betegnes som en nokså utbredt ''feiltolkning'' av Poppers falsifikasjonisme). Den ville ha representert en «speilvending» av [[positivisme]]n, ved bare å erstatte verifikasjon med falsifikasjon.
* ''Metodologisk falsifikasjonisme'' – falsifikasjon anses for å være mulig, men aldri absolutt sikker. Den forbinder altså falsifikasjonisme med [[fallibilisme]]. Det er denne posisjonen som tilsvarer Poppers oppfatning, og den som vanligvis menes med «falsifikasjonisme».
* ''Avansert falsifikasjonisme'' – falsifikasjon anses for bare å berøre «beltet» av [[hjelpehypotese]]r rundt et [[forskningsprogram]], mens forskningsprogrammets «harde kjerne» (den egentlige teorien) er utilgjengelig for falsifikasjon. Dette beskriver Lakatos’ egen posisjon, som imidlertid har blitt skarpt kritisert av andre falsifikasjonister, siden falsifiserbarhet her bare spiller en underordna rolle.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=K.J. Düsberg
| redaktør=H.J. Sandkühler
| utgivelsesår=1999
| artikkel=Falsifikation/Falsifikationismus
| tittel=Enzyklopädie Philosophie
| utgivelsessted=Hamburg
| forlag=Meiner
| side=383–386}}</ref>