Redigerer Fülöp Ö. Beck (avsnitt)

=== Kunstner ===
I Paris deltok han i en konkurranse der man skulle skape en medalje om Millennumutstillnngen. Han vant konkurransen mens han var elev av Ponscarme, i [[École des Beaux-Arts]]. 1898 var det første året medaljer ble stilt ut ved museet Industriell Design og Becks medalje var med på utstillingen. Seinere vant han sølvmedalje på [[Verdensutstillingen i Paris 1900]].

Han tilbrakte flere år i Tyskland og i Italia der han vant grand prix i [[Milano]] 1906.<ref>{{kilde www|url=http://hungart.euroweb.hu/english/b/beck_o/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060511152659/http://hungart.euroweb.hu/english/b/beck_o/index.html |arkivdato=2006-05-11 }}</ref>

I Milano vokste hans interesse for å skape statuer, og han flyttet tilbake til hjemlandet og åpnet et atelier i [[Göd]]. Blant hans tidlige verk kan nevnes ''Animal Reliefs'' fra [[1911]], ''Saint Sebastian'' fra [[1914]] og ''Aphrodite'' fra [[1915]]. Han fikk også kontrakt på å dekorere varehuset ''Corvin'' i [[Budapest]] med skulpturer i [[1916]].

I [[1928]] begynte han å arbeide med gravminnesmerker og skapte blant annet Baumgarten-gravstedet og [[Ferdinand Fellner|Fellners]] grav [[1932]], [[Ferenc Liszt]]-minnesmerket [[1935]], [[Ferenc Kölcsey|Kölcsey]]-minnesmerket og [[Iron Founders]] [[1943]].

Han er mest kjent for sine [[medalje|medaljonger]] av [[Endre Ady]], [[Sándor Petõfi]], [[Ferenc Liszt]], [[Mihály Babits]] og [[Kelemen Mikes]] og gjorde mer enn 500 av slike i karrieren. Sensre skapte han bemerkelsesverdige skulpturer (de viste overkroppen på et menneske) av [[Zoltán Kodály]] og [[Zsigmond Móricz]] og flere graver, han skapte også en grein av [[postimpresjonisme]] influert av [[jugend]]stilen.