Redigerer
Førindustrielle pansrede skip
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Gjennombruddet for panserskip == [[Fil:Ironclad_Gloire-François_Roux_mg_0606.jpg|thumb|left|Franske panserfragatten «La Gloire» ([[1859]]).]] [[Fil:HMS warriorjune20092.jpg|thumb|Britiske HMS «Warrior» ([[1860]]).]] Fortsatt under [[Krimkrigen]] ble det i [[1858]] sjøsatt et [[England|engelsk]] linjeskip helt bygd av tre, men allerede året etter innså man at treskipenes tidsalder var over da [[Frankrike|franskmennene]] sjøsatte det første egentlige panserskip. Det var konstruksjonen til [[Henri Dupuy de Lôme]] som virkeliggjorde sine ideer i panserfragatten «La Gloire». Det var fra begynnelsen av tenkt og bygd som et tradisjonelt linjeskip med 90 kanoner, men ble sjøsatt som panserfragatt med 60 kanoner. Det var fortsatt bygd av tre, men langs vannlinjen og delvis opp til batteriene ble skipet beskyttet av et 12 cm tykt panser. Skipets lengde var 77,25 meter og det 5 675 tonn tunge fartøyet ble drevet fram av maskiner på 4 299 H.K som ga en fart på 13 knop.<ref name="skipet">Landström, Björn (1961): ''Skipet'', Oslo Gyldendal, s. 236</ref> England svarte øyeblikkelig med fregatten [[HMS «Warrior» (1860)|HMS «Warrior»]] som ble bygd utelukkende i jern. Det var lik andre klipperskip, men var meget lang, hele 115 meter. Da det ble sjøsatt i 1860 ga dets maskiner på 1 250 H.K. en fart på 14,5 knop. Tungt panser var kun midtskips, og 25 meter av skroget i hver ende var ubeskyttet.<ref name="skipet"/> Panserskipenes tidsalder var begynt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Original forskning
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon