Redigerer Førde kirke (Førde) (avsnitt)

==Inventar==
Altertavlen og prekestolen, i tillegg til [[epitafium|epitafiet]] på kortveggen mot nordøst og maleriet ''Himmelfarten'' på kortveggen mot sørøst,<ref>Myklebust, 1985, s. 37</ref> stammer fra 1600-tallskirka, og spesielt altertavla er et godt eksempel på vestnorsk barokk kirkekunst.

===Altertavlen===
Dette verket fra 1643 ble trolig skåret ut på et verksted i [[Bergen]] av Anders Smith og Peter Negelsen, og deretter satt opp i Førde og malt der en gang før 1650.<ref>Myklebust, 1985, s. 27</ref> Altertavlen ble gitt som gave av sogneprest [[Peder J. Finde|Peder Iørgensøn Finde]]. Finde ble født i 1610, og var sogneprest i Førde fra 1637 og prost fra 1659, til han døde i 1691.

Tavlen har 16 forskjellige motiver. Hovedmotivene følger den vertikale sentralaksen nedenfra og opp, og starter med nattverdsinnstiftelsen på [[predella]]en (basen), deretter korsfestelsen, Jesus som gravlagt, og hans oppstandelse. På toppen står den triumferende Kristus med et banner på et kors.

Blant de andre motivene er de fire evangelistene, draken som kjemper mot [[Løven av Judas stamme|løven av Juda]], Jesu fødsel, Moses, Simeon i tempelet, samt en figur som enten er Simeons «kollega» Anna, Fanuels datter (jf. Luk 2,36), eller [[Jomfru Maria|Jesu mor Maria]].<ref>Myklebust, 1985, s. 33</ref> Under den triumferende Kristus står en «predikant» som tolker lovtavlene og evangeliet, symbolisert med teksten «Salige ere de som hører Herrens ord».<ref>Myklebust, 1985, s. 29</ref>

Da den nåværende kirka ble bygget, ble altertavlen fra den revne kirken lagret på bedehuset og senere på skolen. Alteret ble utsmykket med et enkelt trekors. Den barokke altertavlen ble i 1921 satt ved en sidevegg i kirken, da skolen ikke lenger kunne være lagerplass. Etter lokale uenigheter ble den satt på alteret før juledagsgudstjenesten, uten godkjenning, og i august 1928 kom det et formelt vedtak om å sette inn en nymalt tavle av Ferdinand Kjerulf Tranaas. Sterke reaksjoner, underskriftslister, og til slutt Stiftsdireksjonens inngripen gjorde at den barokke altertavla fikk stå.<ref>Myklebust, 1985, s. 42-43</ref>

I perioden 1993–1998 ble altertavlen restaurert, og billedveven ''Kirkeåret'' (se under) fungerte som alterbilde i denne perioden.

===Prekestolen===
Stilen på altertavlen har vært bestemmende for utformingen av prekestolen, som er fra 1672, først malt i 1682 av Caspar Helvig. Utskjæringene kan være gjort av en lokal kunstner. Figurene holder ikke samme kvalitet som altertavlens, men har en mer naiv og kantete stil.

Figurene på prekestolen er for det første Kristus ''Salvator'' i midten, omgitt av apostler og evangelister, som bærer hver sin bok og sin attributt:
* [[Evangelisten Matteus]]
* [[Apostelen Jakob, sønn av Alfeus]]
* [[Evangelisten Markus]]
* [[Apostelen Peter]]
* [[Jesus Kristus|Kristus Salvator]]
* [[Apostelen Paulus]]
* [[Evangelisten Lukas]]
* [[Apostelen Simon seloten|Apostelen Simon]]
* [[Evangelisten Johannes]]

===Billedveven ''Kirkeåret''===
Langs langveggene i kirkeskipet henger en billedvev av Maren Erland, med tittelen ''Kirkeåret''. Den består av 53 strimler i grupper på seks og sju, . Hver strimmel har et motiv hentet fra bibelteksten som hører til sin søndag i [[kirkeåret]], og har dessuten kirkeårets farge som hovedfarge. Slik kan en starte å lese billedveven fra sørveggen nærmest koret, hvor første søndag i advent er symbolisert med palmegreiner og klær på en vei, fortsette bakover veggen, og deretter fortsette framover på nordveggen til siste søndag i kirkeåret. Førde menighet har utarbeidet en brosjyre som beskriver hvert motiv og kirkeårstema.

Etter at den fungerte som alterbilde, ble billedveven kjøpt av menigheten. Dette ble gjort mulig av store pengegaver fra næringslivet i Førde.
[[Fil:Førde kyrkje sign.jpg|miniatyr|venstre|Skilt ved porten til kirken]]