Redigerer Fønikisk alfabet (avsnitt)

=== Spredningen av alfabetet og dets sosiale effekter ===
Fønikernes tilpasning av alfabetet var meget suksessfullt, og varianter ble tilegnet rundt hele Middelhavet hvor fønikerne drev handel fra 800-tallet f.Kr., særlig at det ga opphav til [[Det greske alfabet|det greske]], [[Det gammelitaliske alfabet|gammelitaliske]], anatoliske og [[palohispaniske alfabet|palohispaniske]] skriftsystemene. Alfabetets suksess hadde sin årsak delvis i dets fonetiske vesen; fønikerne var de første som benyttet et skrivesystem hvor en lyd var representert av et symbol. Dette enkle systemet sto i kontrast til andre skrivesystemer i bruk på samme tid, særlig kileskrift og egyptiske hieroglyfer som krevde mange komplekse tegn og var vanskelig å lære.<ref>Hock, Hans H. & Joseph, Brian D. (1996): ''Language History, Language Change, and Language Relationship'', s. 85.</ref>

En annen årsak for dets suksess var den maritime handelskulturen til de fønikiske handelsfolkene, som bidro til å spre alfabetet til et antall steder i [[Nord-Afrika]] og [[Europa]].<ref>Daniels, Peter T., et al. ((1996).): ''The World's Writing Systems'', s. 94-95.</ref> Fønikiske inskripsjoner har blitt funnet på arkeologiske steder i et antall tidligere fønikiske byer og kolonier rundt Middelhavet, blant annet [[Byblos]] (i dagens [[Libanon]]) og [[Kartago]] (i dagens [[Tunisia]]). Senere funn i Egypt indikerer tidligere bruk av skrivesystemet enn først antatt.<ref>[http://www.nytimes.com/library/national/science/111499sci-alphabet-origin.html Semitic script dated to 1800 BC]</ref>

Fønikisk hadde en langvarig effekt på de sosiale strukturene til de sivilisasjonene som de kom i kontakt med. Som nevnt over var skrivesystemet det første utstrakte fonetiske alfabetet. Dets enkelhet ikke bare tillot at det ble brukt i flerfoldige språk, men det gjorde det også mulig for folk flest å lære seg å skrive. Det skaket opp den langvarige statusen til skrivesystemene som eksempelvis egyptiske hieroglyfer som kun ble lært til og benyttet av medlemmer av de kongelige og religiøse hierarkier i samfunnet som benyttet skrivesystemet som et kontrollinstrument over informasjonen overfor resten av befolkningen.<ref>Fischer, Steven R. (2003): ''A History of Writing'', s. 68-69.</ref> Fønikisk skrift forvitret mange av disse klasseinndelingene, skjønt mange kongedømmer i Midtøsten fortsatte å bruke kileskift for juridiske og liturgiske emner til langt inn i historisk tid. Fønikisk alfabet ble oppfunnet og utviklet av et praktisk handelsfolk som trengte et greit skrivesystem for å føre regnskaper og føre kartotek over innbo og handelsvarer. Nettopp av den grunn ble det oppfunnet, ikke av juridiske, religiøse eller kulturelle behov. Fønikerne benyttet ikke skivesystemet til å nedskrive diktning, det var først antikkens grekere som utvidet alfabets virkemåter.