Redigerer Fólkaflokkurin (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Joannes Patursson 2.jpg|thumb|upright|Jóannes Patursson, foregangsmann for partistiftelsen og første formann 1940–1946.]]

I slutten av 1930-årene gikk [[Vinnuflokkurin]] og avhoppere fra [[Sjálvstýrisflokkurin]] sammen om å stifte et nytt, konservativt selvstyreparti på Færøyene, Fólkaflokkurin. Den 3. desember 1939 ble det bekjentgjort at [[Jóannes Patursson]], Færøyenes fremste parlamentariker før [[andre verdenskrig]], tilhørte disse kreftene.<ref name="Patursson" /> I løpet av desember gikk flere velgerforeninger i Sjálvstýrisflokkurin over til Fólkaflokkurin, og den 16. desember ble Patursson valgt til formann for et utvalg som skulle legge frem vedtekter for partiet.<ref name="Patursson" /> Den offisielle stiftelsen fant sted den 2. januar 1940, og Jóannes Patursson og [[Thorstein Petersen]] ble da valgt til henholdsvis formann og nestformann.<ref name="Patursson" /> I likhet med Vinnuflokkurin hentet Fólkaflokkurin tidlig storparten av sine stemmer fra fiskeindustrien og privat næringsliv.<ref name="Independence" /> Fólkaflokkurin tok kanskje over så mye som halvparten av Sjálvstýrisflokkurins medlemsmasse.<ref name="Wylie" /> Fólkaflokkurin brukte den vellykkede [[Sjóvinnubankin]] som eksempel på viktigheten av en sterk økonomi for å oppnå mer selvstyre.<ref name="Independence" />

Partiet stilte til valg for første gang ved [[lagtingsvalget på Færøyene 1940|lagtingsvalget 1940]], og fikk 24,7&nbsp;% av stemmene (6 av 24 mandater), og ble det nest største partiet etter [[Sambandsflokkurin]]. Ved [[Lagtingsvalget på Færøyene 1943|lagtingsvalget 1943]] vant Fólkaflokkurin i et valgskred med 41,5&nbsp;% av stemmene (12 av 25 mandater). Ved folketingsvalget 1943 ble Thorstein Petersen den suverene valgvinner under slagordet «Fyri Føroyum skulu Føroyingar ráða», «Over Færøyene skal færøyingene råde».<ref name="Kilder" /> Etter den andre verdenskrigens slutt i [[lagtingsvalget på Færøyene 1945|1945]] fikk partiet 43,4&nbsp;% av stemmene (11 av 23 mandater). Thorstein Petersen var [[liste over Færøyenes lagtingsformenn|lagtingsformann]] 1943–1945 og 1945–1946, og overtok som partiformann etter Paturssons død i 1946. Ved [[folkeavstemningen på Færøyene 1946]], som tok for seg selvstyrespørsmålet, stemte flertallet for løsrivelse fra Danmark, men avgjørelsen ble overstyrt av [[Folketinget]]. Dette ledet allikevel til [[Hjemmestyre]]loven i 1948, som mange innen Fólkaflokkurin riktignok var imot, fordi den ikke betydde fullt selvstyre. Ved nyvalget i [[lagtingsvalget på Færøyene 1946|1946]] forble Fólkaflokkurin største parti, men samhørighetspartiene fikk et knapt flertall.

Fólkaflokkurin var Færøyenes største parti frem til valget i [[lagtingsvalget på Færøyene 1954|1954]], da partilandskapet stabiliserte seg med fire partier med om lag 20&nbsp;% av stemmene.

Thorstein Petersens politiske og forretningsmessige karrière endte i 1951 med en dom for økonomiske misligheter. Petersen ble senere i stor grad frifunnet, men dette banet allikevel vei for hans arvtager, [[Hákun Djurhuus]], og Petersen døde en tidlig død i 1960 som følge av et fall ombord på en ferge.

I 1950-årene kom medlemsorganisasjonen inn i fastere former med en landsorganisasjon. [[Dánjal Pauli Danielsen (1919–2010)|D.P. Danielsen]] ble ansatt som første landssekretær.<ref>{{Kilde www|url=http://folkaflokkurin.fo/xa.asp?fnk=grn&bnr=1&unr=2&gnr=2549|tittel=Ein úrmælingur fyllir níti|utgiver=Fólkaflokkurin|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100107082343/http://folkaflokkurin.fo/xa.asp?fnk=grn&bnr=1&unr=2&gnr=2549|arkivdato=7. januar 2010}}</ref>

Etter [[lagtingsvalget på Færøyene 1962|lagtingsvalget i 1962]] stod Fólkaflokkurin første gang i spissen for en regjeringsdannelse. Hákun Djurhuus ble [[Færøyenes lagmann]] i «[[Hákun Djurhuus' regjering|selvstyreregjeringen]]», som satt i fire år. Senere lagmenn fra Fólkaflokkurin har vært [[Jógvan Sundstein]] (1989–1991) og [[Anfinn Kallsberg]] (1998–2004).

[[Óli Breckmann]] ble redaktør i ''[[Dagblaðið]]'' i 1975, og han klarte i løpet av få år å gjøre den til Færøyenes største nest avis.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thomsen, Niels og Søllinge, Jette D.|år=1991|tittel=De danske aviser 1634–1991|bind=3|forlag=Odense Universitetsforlag|side=696–697|språk=dansk|url=https://www.statsbiblioteket.dk/au/#/search?query=recordBase:sb_doms%20Dagbla%C3%B0i%C3%B0&recordId=doms:dda_paper_vol3_paper400-6|besøksdato=2023-02-16|arkiv-dato=2016-03-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160309020543/https://www.statsbiblioteket.dk/au/#/search?query=recordBase:sb_doms%20Dagbla%C3%B0i%C3%B0&recordId=doms:dda_paper_vol3_paper400-6|url-status=yes}}</ref> Breckmann ble også en av partiets viktigste profiler. Avisen kom i økonomisk uføre under [[bankkrisen på Færøyene]] og utkom noen år som ukeavis, men de økonomiske problemene vedvarte, og den gikk inn igjen i 2003.

Partiet var med i blokkoverskridende regjeringer under [[Jóannes Eidesgaard]] og [[Kaj Leo Johannesen]] fra 2004 til 2011. Deretter har partiet inngått i høyreregjeringer under Johannesen og [[Bárður Nielsen]] fra 2011 til 2015 og fra 2019 til 2022.

Fólkaflokkurin opplevde en avskalling i 2011, da lagtingsmann [[Poul Michelsen]] brøt ut og dannet det liberale partiet [[Framsókn]].<ref name="Kringvarp" /><ref name="Sosialurin" /> Siden har motsetningene mellom mer liberale og konservative krefter innen Fólkaflokkurin kommet sterkere til uttrykk, og Framsókn har gjort store innhugg i Fólkaflokkurins velgermasse i Tórshavn.