Redigerer Ewald Mataré (avsnitt)

=== Karriere ===
Han fikk sin kunstutdannelse som maler ved [[Akademie der Künste]] i [[Berlin]] i [[1907]]. Hans lærere var bl. a. [[Lovis Corinth]] og historiemaleren [[Arthur Kampf]]. Han ble med i [[Novembergruppen]] i [[1918]]. Først da han var ferdig utdannet maler, begynte han å interessere seg for [[skulptur]].

Fra [[1932]] ble han professor ved [[Kunstakademie Düsseldorf]], bare for å bli avsatt året etter. Han ble etterhvert også erklært [[entartet]], og hans skulpturer i offentlig eie ble inndradd og tildels ødelagt tillike med billedkunsten.<ref>[http://emuseum.campus.fu-berlin.de/eMuseumPlus?service=RedirectService&sp=Scollection&sp=SfieldValue&sp=0&sp=87&sp=3&sp=SdetailList&sp=0&sp=Sdetail&sp=0&sp=F 12 beslag registrert:]</ref>. Han overlevde på milde gaver og småoppdrag for kirken.

Etter krigen ble han bedt om å bli rektor for Kunstakademie Düsseldorf. Han tok mot, men trakk seg fort, da han følte at det var for mange av de andre som hadde vært der gjennom krigen, uten å stå opp mot det som skjedde. Ingen var heller interessert i å støtte hans reformplaner som ville ha sluppet begavede fjortenåringer inn som elever. Av Matarés mere kjente elever, kan nevnes [[Erwin Heerich]], [[Georg Meistermann]] og [[Joseph Beuys]].

I etterkrigstiden fikk han mange offentlige oppdrag, og sto blant annet for fire [[bronse]]dører til sydportalen i [[Kölnerdomen]].

Ewald Mataré var deltaker i [[documenta 1]] ([[1955]]) og [[documenta II]] i [[1959]] i [[Kassel]].

Hans kunstneriske arv forvaltes av ''Museum Kurhaus'' i [[Kleve]].

Nevøen [[Herbert Mataré|Herbert Franz Mataré]] f. 1912) er fysiker, og var medoppfinner til «den europeiske [[transistor]]en» i [[1948]]