Redigerer Evripides (avsnitt)

=== Komedieforfatterne ===
Tragiske poeter ble ofte hånet og latterliggjort av komiske poeter i løpet av dramafestivalene [[Dionysia]] og [[Lenaia]], og Evripides ble parodiert oftere enn de fleste. Aristofanes skrev ham inn som figur i minst tre stykker: ''Akharnerne'' (oppført 425 f.Kr.), ''Kvinnene ved thesmoforiefesten'' (411 f.Kr.), og ''Froskene'' (405 f.Kr.). Samtidig lånte Aristofanes mer fra Evripides enn han utelukkende drev satire på en del av tragedieforfatterens metoder; han ble en gang latterliggjort av en kollega og rival, [[Kratinos]], som en mester i smålige spissfindigheter, han var en «evripidaristofanist».<ref>Barrett, David & Sommerstein, Alan, red. (2003): ''The Birds and Other Plays by Aristophanes'', Penguin Classics, s. 9</ref> I henhold til en annen komedieforfatter, [[Teleklides]], ble skuespillene til Evripides skrevet i samarbeid med filosofen Sokrates.<ref>Stuart, Duane Reed (1928): ''Epochs and Greek and Roman Biography'', Biblo and Tannen Booksellers and Publishers' Inc., s. 174</ref> I henhold til Aristofanes var den påståtte medforfatteren en feiret skuespiller, Kephisofon, som han også mente delte Evripides' hus og hustru,<ref>Sommerstein, Alan H. (1973): ''Aristophanes: Lysistrata, The Acharnians, The Clouds'', Penguin Books, note 35, s. 241</ref> mens Sokrates underviste en hel skole av ordkløvere som Evripides:

:''De sitter ved Sokrates føtter''
:''Til de ikke kan skille tømmer fra trær,''
:::''Og tragedien går Potten;''
:''De bryr seg ikke om deres stykker er kunst''
:''Men kun om ordene er smarte;''
:''De kaster bort vår tid med ordkløveri og krangel,''
:''Ødelegger vår tålmodighet og vår moral,''
:::''Og gjør all vår prat til Råte.''<ref>David Barret (overs.), ''Aristophanes: The Frogs and Other Plays'' (1964), s. 211, oversatt til norsk for anledningen</ref>

I ''Froskene'', skrevet etter at både Evripides og Aiskhylos var døde, forestilte Aristofanes at guden [[Dionysos]] dro ned til [[Hades]] på leting etter en god poet å føre tilbake til Athen. Etter en debatt mellom de to nevnte avdøde poetene, brakte guden Aiskhylos tilbake til livet ettersom han var mer nyttig for Athen på grunn av hans visdom, og avviste Evripides på grunnlag at han bare var dyktig. Slike komiske «bevis» antyder at athenerne beundret Evripides selv om de var mistroiske til hans intellektualisme, i det minste under den lange krigen mot Sparta. Aiskhylos hadde skrevet sin egen gravskrift som minnet sitt liv som kriger som kjempet for Athen mot Perserriket, og uten å nevne sin suksess som dramatiker, og Sofokles ble feiret av sine samtidige for sine sosiale gaver og bidrag til det offentlige liv som en myndighetsperson. Det er i sammenligning ingen nedtegnelser av Evripides' offentlige liv, unntatt som en dramatiker. Det er mulig at han var utelukkende «en grublende og boklærd eneboer».<ref>Hadas, Moses (2006): ''Ten Plays by Euripides'', Bantam Classic, innledning, s. VIII</ref> Han er presentert som sådan i ''Akharnerne'' hvor Aristofanes viser ham fram som en som levde gretten i et vaklende hus, omgitt av fillete kostymer fra hans beryktete figurer (og dog er [[Agathon]], en annen tragedieforfatter, oppdaget i et senere skuespill av Aristofanes, ''Kvinnene ved thesmoforiefesten'', å leve i omstendigheter som er nærmest bisarre). Evripides' mor var en ydmyk grønnsakshandler, i henhold til komedienes tradisjon, skjønt Evripides' egne stykker indikerer at han hadde en liberal utdannelse og således må han ha hatt en privilegert bakgrunn.<ref name="GJ 252"/>