Redigerer Eurovision Song Contest 1996 (avsnitt)

== Sendingen ==
Finalen ble arrangert i [[Oslo Spektrum]] lørdag [[18. mai]] fra klokken 21.00 til 00.10 [[sentraleuropeisk tid]]. Programleder [[Morten Harket]] åpnet sendingen med å synge sin nyeste låt, «[[Heaven's Not for Saints]]», før medprogramleder [[Ingvild Bryn]] dukket opp på scenen. Til sammen deltok 23 land, og de fleste sangene ble akkompagnert av [[Kringkastingsorkestret]]. [[Frode Thingnæs]] var sjefdirigent for orkestret.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=NRK TV – EuroSong 96 – Melodi Grand Prix 1996|publikasjon=NRK|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fkun09000196/18-05-1996|dato=18. mai 1996|språk=no|besøksdato=2017-06-14|sitat=}}</ref>[[Fil:Morten Harket FFM13 001.jpg|miniatyr|[[Morten Harket]] ledet sendingen sammen med [[Ingvild Bryn]].]]I finaleuken truet imidlertid dirigentene fra de ulike deltakerlandene med å gå til [[streik]]. Årsaken var at [[NRK]] ønsket å spare tid ved ikke å vise dirigentene før hver enkelt sang. Konflikten ble løst noen dager før finalen, og dirigentene dukket tradisjonen tro opp på tv-skjermen før hvert bidrag.<ref name=":0" />

Scenen var bygget i ulike metallkonstruksjoner og hadde et vannbasseng som skjørtekant. Scenen skulle illustrere en oljeplattform og var egentlig tre scener i ett. Det gjorde at hver sang ble fremført på ulike deler av scenen for å spare tid med å rigge til hvert enkelt nummer.

1996-konkurransen førte også med seg flere nye innslag. Blant annet ble hvert land presentert med et postkort med en lykkeønskning fra en politisk leder eller utsending fra det aktuelle landet. I Norges tilfelle var det statsminister [[Gro Harlem Brundtland]] som ønsket lykke til.  

Den andre nyvinningen var at avstemningen ble gjennomført med [[Bluescreen|bluescreen-teknologi]]. De eneste fysiske gjenstandene i «det blå rommet», var programleder Ingvild Bryn, to bord og scenegulvet hun sto på. På den blå skjermen la produsentene inn den elektroniske poengtavlen og skjermer der poengoppleserne dukket opp.  

Pausenummeret før avstemningen var et sang- og dansenummer kalt «Vardebrenning», laget av [[Petter Skavlan]]. Nummeret var todelt og startet med en film laget av [[Nils Gaup]], der seerne fikk en musikalsk rundreise i Norge med [[stev]], [[jazz]] og [[norsk folkemusikk]]. I filmen deltok musikere som [[Torbjørg Aamlid Paus]], [[Bukkene Bruse]], [[Bendik Hofseth]], [[Håvard Gimse]], [[Helge Kjekshus]], [[The Brazz Brothers]], [[Mari Boine]] og [[Terje Rypdal]].

Nummeret ble avsluttet med et dansenummer i Oslo Spektrum, utført av dansere fra [[Oslo Danse Ensemble]]. [[Egil Monn-Iversen]] hadde komponert og arrangert musikken, mens [[Runar Borge]] sto for koreografien.<ref name=":1" />

=== Norges bidrag ===
[[Fil:Ragnhild Sælthun Fjørtoft.jpeg|miniatyr|[[Ragnhild Sælthun Fjørtoft]] leste den norske juryens poeng direkte fra scenen.]]
[[Elisabeth Andreassen]] representerte Norge for tredje gang, og deltok for fjerde gang, etter å ha vunnet en overlegen seier i [[Melodi Grand Prix 1996|den norske finalen]] i slutten av mars. Vinnerbidraget «[[I evighet]]» var skrevet av [[Torhild Nigar]] som også hadde sendt sangen inn i 1991, [[Melodi Grand Prix 1991|året da NRK avlyste den norske finalen]].{{Utdypende artikkel|Melodi Grand Prix 1996|I evighet}}
Foran den internasjonale finalen var låten regnet som en mulig vinner, og «I evighet» var det tolvte bidraget ut på scenen i [[Oslo Spektrum]]. I avstemningen fikk «I evighet» 114&nbsp;poeng og endte på en andreplass. Dette er Norges fjerde beste plassering gjennom tidene, og fremdeles Norges eneste andreplass i konkurransen. Den er også den eneste sølvvinneren i konkurransen som ikke har fått 12&nbsp;poeng, men sangen fikk 10&nbsp;poeng fra [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]], [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] og [[Slovenia i Eurovision Song Contest|Slovenia]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-country/country?country=21|tittel=Norway – Eurovision Song Contest|besøksdato=29. august 2016|forfattere=European Broadcasting Union|dato=|forlag=European Broadcasting Union|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=311|tittel=Eurovision Song Contest 1996|besøksdato=3. januar 2017|forfattere=|dato=|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref>

[[Frode Thingnæs]] dirigerte det norske bidraget, mens [[Roar Engelberg]] spilte [[panfløyte]] og [[Rolf Graf]] [[keyboard]]. [[Jean-Paul Gaultier]] hadde designet Elisabeth Andreassens kjole.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=EuroSong 96 – Melodi Grand Prix 1996|publikasjon=NRK nett-tv|url=https://tv.nrk.no/serie/eurovision-song-contest/fkun09000196/18-05-1996#del=1&t=1h1m17s|dato=18. mai 1996|forfattere=Jostein Pedersen|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2017-08-19|sitat=}}</ref> 

[[Jostein Pedersen]] kommenterte sendingen på [[NRK1]], mens [[Stein Dag Jensen]] og [[Anita Skorgan]] kommenterte for [[NRK P1]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digiprogramrapport_10020939|tittel=NRK P1 1996.05.18 : programrapport|besøksdato=2017-08-18|forfattere=|dato=|side=14|verk=urn.nb.no|forlag=Nasjonalbiblioteket/ NRK Radio|sitat=}}</ref> [[Ragnhild Sælthun Fjørtoft]] leste de norske stemmene, men ikke via satellitt. I stedet dukket hun overraskende opp på scenen i [[Oslo Spektrum]] og leste opp stemmene derfra.<ref name=":1" />

=== Avstemningen ===
Hvert land hadde en jury med 16 medlemmer mellom 16 og 60 år som bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 10. Deretter summerte jurysekretæren sammen stemmene. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hver jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Hvert land hadde en talsperson som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. Unntaket var norske [[Ragnhild Sælthun Fjørtoft]] som leste de norske stemmene fra Oslo Spektrum. Konkurransesjef og overdommer for avstemningen var Christine Marchal-Ortiz fra [[Den europeiske kringkastingsunion|EBU]].
[[Fil:Eimear Quinn tijdens Het Grote Songfestivalfeest 2019.jpg|miniatyr|[[Eimear Quinn]] vant Irlands fjerde seier på fem år.]]
Dette var siste året at resultatet ene og alene ble avgjort av nasjonale juryer. Året etter innførte EBU en prøveordning der seerne i fem land ([[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]], [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]], [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]], [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]] og [[Østerrike i Eurovision Song Contest|Østerrike]]) kunne [[Telefonavstemning|stemme via telefon]]. I 1998 ble telefonavstemning obligatorisk for alle deltakerland med adekvat teknisk infrastruktur. 

I begynnelsen av avstemningen var det ingen sanger som stakk seg ut, og flere land vekslet på å lede. Poengene fra de ulike nasjonale juryene fortsatte å sprike, men etter hvert stakk [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] fra og vant til slutt klart med 162 poeng – 48 poeng foran Norge på andreplass. 

Norge lå lenge langt nede på resultatlisten, men etter flere høye poengsummer midtveis i avstemningen, gikk Norge opp på en andreplass. Til slutt fikk Norge 114 poeng og kom på andreplass. Sverige ble nummer tre, Kroatia nummer fire og Estland nummer fem. [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]] fikk sin beste plassering til da, en sjetteplass, med «[[O meu coração não tem cor]]» sunget av [[Lúcia Moniz]]. Hun skulle senere spille rollen som hushjelpen Aurélia i filmen ''[[Love Actually]]''. 

[[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]] kom på sisteplass med kun 9 poeng – 2 fra [[Norge i Eurovision Song Contest|Norge]] og 7 fra [[Island i Eurovision Song Contest|Island]].