Redigerer Europa (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Europas historie}}
=== Forhistorisk Europa ===
==== Paleolittisk ====
[[Homo erectus]] og [[Neandertalere|neandertalerne]] slo seg ned i Europa lenge før det moderne mennesket, [[Menneske|Homo sapiens sapiens]] viste seg. De eldste menneskebeinene er funnet i [[Dmanisi]], [[Georgia]], datert {{formatnum:2000000}} år tilbake. De tidligste spor av det moderne mennesket kan stammes {{formatnum:35000}} år tilbake i tid. Spor etter permanente bosetninger kan dateres til det 7. millennium f. Kr, i [[Bulgaria]], [[Romania]] og [[Hellas]].

==== Neolittisk ====
[[Fil:European-late-neolithic-english.svg|miniatyr|Neolittisk Europa]]
Den [[Neolittisk tid|neolittiske]] tidsepoken nådde Sentral-Europa i det 6. millennium f.Kr. og Nord-Europa i det 5. og 4. millennium. Det er ingen prehistorisk kultur som dekker hele Europa.

==== Bronsealderen ====
{{Utdypende|Bronsealderen}}
Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom [[steinalderen]] (noen steder [[kobberalderen]]) og [[jernalderen]]. Perioden har fått sitt navn fordi [[bronse]] var det mest avanserte materialet man hadde for tilvirkning av redskap, våpen og smykker på den tiden. Bronse er en legering som består av ca. 90 % [[kobber]] og 10 % [[tinn (grunnstoff)|tinn]]. Den var svært kostbar, og man brukte derfor fortsatt en mengde steinredskaper helt fram til romersk jernalder.<br />(Oppdelingen av oldtiden i tre perioder; stein-, bronse- og jernalder, ble opprinnelig formulert av den danske [[arkeolog]]en [[Christian Jürgensen Thomsen]].)

Bronsealderen inntreffer til forskjellige tider, avhengig av hvilke steder man snakker om. De eldste kjente bronsegjenstander er fra [[Midtøsten]] ([[Egypt]] og [[Mesopotamia]]) ca. 3500 f.Kr. Herfra brer det seg til [[Hellas]] 3200 f.Kr., [[Øst-Europa]] 2500 f.Kr., [[Vest-Europa]] 2200 f.Kr., Kina 2000 f.Kr., og [[Skandinavia]] 1800 f.Kr.

=== Jernalderen ===
{{Utdypende|Jernalderen}}
Jernalderen er i [[arkeologi]]en regnet som den tidsepoken der bruken av [[jern]] er framtredende i produksjonen av våpen og redskap. I Norge begynte jernalderen fra om lag år 500 f.Kr., men de tidligste sporene av jernutvinning er mye eldre, kanskje så tidlig som år 3000 f.Kr. Det tok bortimot 1000 år fra menneskeheten oppdaget jernutvinning til kunnskapen nådde Norden. Jernalderen begynte på ulike tider på ulike steder i Europa.

I Europa og [[Asia]] etterfølger jernalderen bronsealderen, mens den i resten av verden etterfølger [[steinalderen]] direkte. Det er vanskelig å tidfeste jernalderen nøyaktig for en enkelt region, men det refererer til den tidsepoken hvor bruken av jern er det mest avanserte metallarbeidet til en sivilisasjon.

=== Antikkens Hellas og Romerriket ===
{{Utdypende|Antikkens Hellas|Romerriket}}
[[Fil:Europe map 220BC.PNG|miniatyr|Europa, c. 220 f.Kr.]]
Antikkens Hellas var enerådende og nyskapende innen forskjellige styreformer ([[Athenske demokrati|det athenske demokrati]]), [[filosofi]], vitenskap, politikk, sport, teater og musikk. De greske bystatene grunnla flere kolonier ved [[Svartehavet]], [[Middelhavet]], [[Lilleasia]], [[Sicilia]] og i Sør-[[Italia]]. Den greske verden fikk et grunnskudd ved [[Peloponneskrigen]], og det senere [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]]s ekspansjon i det [[4. århundre f.Kr.]]

Mye av den greske kunnskapen ble assimilert av [[Romerriket|romerne]] og spredt utover det europeiske kontinentet. Romerriket hadde sitt sentrum ved Middelhavet, og kontrollerte alle de nærliggende landene rundt havet. Den nordlige grensen var i hovedsak naturlige hindringer, som elvene [[Rhinen]] og [[Donau]]. Under keiser [[Trajan]], i det andre århundre, nådde riket sitt territorielle høydepunkt, der [[Storbritannia]], [[Dakia]] (dagens [[Romania]]) og deler av [[Mesopotamia]] var inkludert. Keiserrikets første periode, ''[[Pax Romana]]'', brakte med seg fred, sivilisasjon, og effektive sentraliserte regjeringer til de underlagte områdene, men i det 3. århundre begynte riket å skrante gjennom en serie av borgerkriger og økonomiske, samt sosiale kriser.

=== Vikingtiden ===
{{Utdypende|Vikingtiden}}
'''Vikingtiden''' er en epoke i nordeuropeisk historie som strekker seg fra siste del av [[700-tallet]] til første del av [[1000-tallet]].

=== Middelalderen ===
{{Utdypende|Middelalderen}}
Middelalderen regnes i Europa som tiden mellom [[500]] og [[1500]] e.Kr. eller mellom [[Romerriket]]s fall og [[Reformasjonen]] på begynnelsen av 1500-tallet. Det er også vanlig å anse middelalderen som slutt i [[1492]], da [[Christofer Columbus|Columbus]] ankom [[Amerika]].

=== Svartedauden ===
{{Utdypende|Svartedauden}}
[[Fil:Bubonic plague map.PNG|miniatyr|Kart som viser svartedaudens utbredelse 1347 - 1351]]
Svartedauden, en [[pest|byllepest]], er den største katastrofen [[jorden|verden]] har opplevd i fredstid. [[Italia]] ble rammet i [[1347]], og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige [[Afrika]] og [[Midtøsten]] gjennom [[1348]]. Videre spredte den seg til [[Mesopotamia]], [[Spania|Sør-Spania]], Nord-Europa (bl.a. [[Norge]]) og til sist [[Russland]] i 1351. [[Polen]] stengte grensene sine, og ble spart for pesten. [[Island]] ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde.

=== Reformasjonen ===
{{Utdypende|Reformasjonen}}
Reformasjonen var en religiøs omveltning fra [[Den katolske kirke|katolisisme]] til [[protestantisme]] i deler av Europa på [[1500-tallet]], utløst av [[Martin Luther]]. Reformasjonen spredte seg etter hvert fra [[Tyskland|Nord-Tyskland]] til [[Skandinavia]], [[Sveits]] og [[Frankrike]]. I [[England]] oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etter hvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet.

=== Kolonitiden ===
{{Utdypende|Europeisk kolonisering}}

=== Napoleonskrigene ===
{{Utdypende|Napoleonskrigene}}
Napoleonskrigene utspant seg fra [[1800]] til [[1815]] i kjølvannet av [[den franske revolusjon]]. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom [[Napoléon Bonaparte]]s [[Frankrike]] på den ene siden og [[Storbritannia]], de [[Tyskland|tyske]] statene og [[Russland]] på den andre. Frankrike led det endelige nederlag ved [[slaget ved Waterloo]] i [[1815]].

=== Restaurasjonstiden ===
{{Utdypende|Wienerkongressen}}
Wienerkongressen ble avholdt fra [[1814]] til [[1815]] og hadde som mål å gjenskape maktforholdene i Europa før de 25 år lange revolusjons- og Napoleonskrigene. Kongressen fastslo de politiske grensene som kom til å vedvare til 1914, og slo fast at prinsippet om [[fyrstesuverenitet]]en skulle diktere maktforholdene, ikke [[folkesuverenitet]]en.

=== Første og andre verdenskrig ===
{{Utdypende|Første verdenskrig|Andre verdenskrig}}

Første verdenskrig er en av de blodigste [[krig]]ene noensinne utkjempet i Europa. Den varte fra [[august]] [[1914]] til [[11. november]] [[1918]], og medførte vesentlige endringer av europakartet. Nye stater oppsto etter nasjonalstatsprinsippet; [[Østerrike-Ungarn]] forsvant og ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater (mens [[Tyskland]] ble omformet fra [[monarki]] til [[republikk]].

Andre verdenskrig var den mest omfattende [[krig|militære konflikt]] i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig i Asia siden [[1931]]; er mest utbredte oppfatning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut i Europa i [[1939]], da [[Tyskland]] invaderte [[Polen]] 1. september med påfølgende krigserklæringer fra [[Storbritannia]] og [[Frankrike]].

[[Fil:Second world war europe 1941-1942 map en.png|miniatyr|Politisk kart over Europa 1941-42]]
Den andre verdenskrig raste fram til [[1945]], og endte med aksemaktenes totale nederlag. I løpet av krigen hadde hele 60 millioner mennesker mistet livet, noe som gjør andre verdenskrig til historiens blodigste konflikt. 


Mot slutten av 1944 var Tyskland hardt presset på alle fronter. Krigen til sjøs var tapt, Øst-Europa var falt i sovjeternes hender, og på vestfronten var de allierte overlegne så vel i luften som på bakken. Den [[8. mai]] [[1945]] undertegnet Tyskland en betingelsesløs kapitulasjon overfor de allierte, og dagen etter ble dette gjentatt overfor de sovjetiske styrkene.

=== Den russiske revolusjon ===
{{Utdypende|Den russiske revolusjon}}
<!-- Kommenterer ut Den russiske revolusjonen i [[1917]] var en politisk bevegelse i [[Russland]] som endte med at den provisoriske [[regjering]]en som hadde erstattet [[tsar]]en, ble kastet. Den førte til opprettelsen av [[Sovjetunionen]] som varte til [[1991]]. [[Revolusjon]]en hadde to forskjellige faser. Den første var [[Februarrevolusjonen (Russland)|Februarrevolusjonen]], som fjernet Tsar [[Nikolai II]] av Russland, den siste tsaren, og som forsøkte å opprette en liberal [[republikk]]. Den andre fasen var [[Oktoberrevolusjonen]], der sovjeterne tok makten fra den provisoriske regjeringen. Denne revolusjonen var inspirert og etter hvert kontrollert av [[Vladimir Lenin]]s [[Bolsjevik]]-parti. Mens mange historiske begivenheter fant sted i [[Moskva]] og [[St. Petersburg]] var det også en bred bevegelse på landsbygda der bønder beslagla og omfordelte landområdene.-->

=== Den kalde krigen ===
{{Utdypende|Den kalde krigen}}
Den kalde krigen ([[1948]]&ndash;[[1989]]) var rivaliseringen som utviklet seg etter [[den andre verdenskrig]] mellom gruppene av nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. På den ene siden var [[Sovjetunionen]] (U.S.S.R.) og dens allierte, ofte referert til som [[Øst-blokken]]. På den andre siden var [[Amerikas forente stater|USA]] og dens allierte, ofte referert til som [[Vest-blokken]]. Man sier gjerne at den kalde krigen endte i [[1989]], da [[Berlinmuren]] falt, eller i [[1991]], da [[Sovjetunionen]] ble oppløst.

=== Den europeiske union ===
{{Utdypende|Den europeiske union}}
Den europeiske union har trinnvis utviklet seg siden [[1953]] fra å være et regjeringssamarbeid på avgrensede politiske områder, til å bli en vidtgående statssammenslutning der beslutningskompetanse på flere lovområder er overført til fellesorganene.