Redigerer Eugene Wigner (avsnitt)

=== Til USA ===
Wigner fikk i oktober 1930 et svært attraktivt tilbud om et godt betalt gjesteopphold ved [[Princeton University]]. Han og von Neumann skulle ha et kortvarig opphold og etter kort tid ble dette utvidet til 5 år.<ref name="Hargittai2008" /> Han reiste til USA i 1930 og var trygt etablert ved Princeton da Hitler kom til makten i 1933.<ref name="Hargittai2008" /> I desember 1933 henvendte han seg til tyskfødte akademikere i USA og ba dem gi økonomisk støtte til kollegaer som hadde mistet sine stillinger i Tyskland under nazistene. Wigner ledet under andre verdenskrig Chicago metallurgiske laboratorium.<ref name="Bergersen" /> Under [[andre verdenskrig]], fra 1942 til 1945, arbeidet han på [[Manhattanprosjektet]] som utviklet den første [[Kjernefysiske våpen|atombomben]].<ref name=":1" /> Sammen med andre ledende fysikere bidro han til [[Einstein–Szilárds brev]] som medvirket til at president Roosevelt satte igang Manhattanprosjektet.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Lion is Humbled: What if Germany Defeated Britain in 1940?|etternavn=Blumetti|fornavn=Robert|utgiver=iUniverse|år=2004|isbn=9780595326518}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dividing the Indivisible: The Fissured Story of the Manhattan Project|publikasjon=Cultural Critique|doi=10.2307/1354570|url=https://www.jstor.org/stable/1354570|dato=1996|fornavn=Margot|etternavn=Norris|serie=35|sider=5–38|issn=0882-4371|besøksdato=2023-12-20}}</ref> 
[[File:Technische-Universitaet-Berlin-Physik-Eugene-Paul-Wigner-Gebaeude-Hardenbergstr-03-2018a.jpg|thumb|Wigner-bygningen ved Det tekniske universitetet i Berlin.]]
Wigner hadde [[Michael Polanyi|Michael Polányi]] som veileder og henviste til Polányi da han uttalte at “man’s capacity to think is his most outstanding attribute.” (menneskets evne til å tenke er dets fremste egenskap).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Michael Polanyi—pupils and crossroads—on the 125th anniversary of his birth|publikasjon=Structural Chemistry|doi=10.1007/s11224-016-0816-8|url=https://doi.org/10.1007/s11224-016-0816-8|dato=2016-10-01|fornavn=Istvan|etternavn=Hargittai|serie=5|språk=en|bind=27|sider=1327–1344|issn=1572-9001|besøksdato=2023-12-10}}</ref> Under Nobel-talen i Stockholm i 1963 fremhevet Wigner det han hadde lært av Polány: Vitenskap begynner når et knippe fenomener viser en form for sammenheng og regelmessighet, og vitenskap består i å sammenstille disse regelmessighetene og i å lage begreper som gir uttrykk for disse regelmessighetene på en naturlig måte.<ref name="Hargittai2008" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/physics/1963/wigner/speech/|tittel=The Nobel Prize in Physics 1963|besøksdato=2024-01-10|språk=en-US|verk=NobelPrize.org|sitat=Polanyi taught me, among other things, that science begins when a body of phenomena is available which shows some coherence and regularities, that science consists in assimilating these regularities and in creating concepts which permit expressing these regularities in a natural way.}}</ref> Wigner skrev en lang biografisk artikkel om Polanyi for [[Royal Society|the Royal Society]].<ref name="Wigner">{{Kilde artikkel|tittel=Michael Polanyi, 12 March 1891- 22 February 1976|publikasjon=Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society|doi=10.1098/rsbm.1977.0016|url=https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rsbm.1977.0016|dato=1977|fornavn=Eugene Paul|etternavn=Wigner|etternavn2=Hodgkin|fornavn2=R. A.|språk=en|bind=23|sider=413–448|issn=0080-4606|besøksdato=2023-12-10}}</ref> Avhandlingen omhandlet reaksjonshastighet og dannelse av molekyler.<ref name=":0" /> I Berlin var det andre ledende vitenskapsmenn av ungarsk opphav blant andre [[Leó Szilárd|Leo Szilard]] og [[John von Neumann]]. Wigner og von Neumann var barndomsvenner.<ref name="Seitz" />