Redigerer Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (avsnitt)

=== I Italia===
Familien flyktet til [[kongedømmet Sardinia]] fra fremrykkende militære styrker forut for [[den franske revolusjon]].<ref name=va>[https://www.vatican.va/news_services/liturgy/saints/ns_lit_doc_19951203_de-mazenod_en.html "Eugene de Mazenod (1782-1861)", Vatican News Service]</ref>  Etter kort tid i [[Nice|Nizza]] bodde Eugène de Mazenod i [[Torino]].  Familien hadde en svært hard tid som flyktninger. Faren var tvunget til å forsøke seg som forretningsmann, men der var han en fiasko, og etter hvert nærmet familien seg virkelig fattigdom. For å sikre sønnen en utdannelse, brakte faren Eugène i september 1791 til adelskollegiet i Torino, som ble drevet av patre fra ordenen [[barnabittene]]. Der lærte Eugène seg tysk og italiensk. I Torino mottok han sin første kommunion og ble fermet (konfirmert). Men der skulle han få være i bare tre år, for den franske revolusjonshæren trengte også inn i Nord-Italia. Ytterligere midlertidige oppholdssteder var [[Venezia]]<ref name=va/> (der de bodde fra 1794 til 1797<ref name="katolskMazenod"></ref>) og så til [[Napoli]]. 

Samtidig begynte pengene å ta slutt, for ikke noe av det faren prøvde seg på, var noen suksess. Denne perioden var preget av kjedsomhet og hjelpeløshet. Etter mindre enn et år i Napoli flyttet familien til [[Palermo]] på [[Sicilia]]. Der ble den syttenårige flyktningen Eugène invitert inn i husholdet til hertugfamilien [[Cannizzaro (slekt)|Cannizzaro]] som en kamerat for deres to sønner, og den høyt utdannede og dypt religiøse hertuginne Larderia ble som en andre mor for ham. Men samtidig ble han utsatt for det ville og verdslige livet blant rike italienske adelige ungdommer. Han kalte seg nå «greve» de Mazenod og likte dette livet svært godt.<ref name="katolskMazenod"></ref> I Palermo levde han en ung adelsmanns liv, drømte om en strålende fremtid,<ref name=va/> og kom på avstand fra den kristne tro.