Redigerer Eufemia av Rügen (avsnitt)

=== Ingebjørg ===
Eufemia og Håkon fikk datteren [[Ingeborg Håkonsdatter|Ingebjørg]] i 1301, parets eneste ektefødte barn. Julen 1302 ble det feiret [[forlovelse|festermål]] mellom den ett år gamle kongsdatteren Ingebjørg og den tjue år gamle kongssønnen hertug [[Erik av Södermanland]]. Til stede var Eufemias far Vitzlav, Eufemias søster Sofia (ca 1281 - etter 1302),<ref>[https://www.wizlaw.de/html/5__generation.html Jens Ruge: Vitzlav IIs barn]</ref> hertugens bror kong [[Birger Magnusson]] av Sverige, greve [[Jacob Nielsen]] av [[Halland]], og mange flere.

I nyere tid ble Eufemia mistenkt for å ha stått sin kommende svigersønn Erik litt for nært, men samtidige kilder nevner ikke noe om dette.<ref>[https://www.middelalder.no/oslo-i-middelalderen/middelalder-oslo/131-bok-om-dronning-eufemia Om Bjørn Bandlien: ''Eufemia - Oslos middelalderdronning]</ref>

Ingebjørg ble en mektig kvinne i både Sverige og Norge. Hun ser også ut til å ha videreført sine foreldres interesse for utbredelse av kultur og litteratur. Hun kan ha vært den Ingeborg som tok initiativ til å få oversatt deler av ''[[Kongsspeilet]]'' til [[latin]], noe [[Bengt R. Jonsson]] nevner i den [[posthum]]t utkomne utredningen ''Erikskrönikans diktare'' (2010). Jonsson peker i samme utredning på Ingebjørg som initiativtaker til ''[[Erikskrøniken]]'' som omtaler hoffet i Oslo omkring 1300 i til dels detaljerte ordelag.