Redigerer Etnisitet (avsnitt)

== Etnisitet og  identitet == 
Identitet viser både til gruppers oppfatning av sine unike karakteristika og individers oppfatning av å være inkludert i en slik gruppe. Egen oppfatning kan formuleres med sett av omfattende kulturelle begrep (etnisk identitet), med biologiske begrep (rase identitet), med seksuell orientering som identitet og som kjønnsidentitet. Personer og grupper knytter seg ofte til mange og flytende identiteter. Identiteter som er kan være relevante i den spesielle sosiale situasjonen de brukes.<ref name="anthropology"/> Ifølge den norske sosialantropologen [[Fredrik Barth]] er ikke liknende trekk eller felles kultur avgjørende, i stedet er etnisk identitet et spørsmål om klassifisering av seg selv og av andre praktiseres. Barths prinsipp gjelder også for rase (som har et tvilsomt biologisk grunnlag) og nasjon.<ref name="Brubaker" />{{rp|65}}

Noen antropologer går lengre og peker på fremveksten av blandingsidentiteter, oppløsningen av rigide kulturelle grenser mellom grupper som til nå har blitt sett som separate. Mye av antropologien innenfor denne grenen viser hvordan identiteter har blitt oppfunnet og gjenoppfunnet for politiske og andre grunner med bakgrunn i ulikeartede historiske og kulturelle erfaringer. Andre studier har gjentatte ganger vist hvordan identiteter er motsetningsfylte (i motsetning til gruppens selvfremstilling som identitet) og ikke kan forstås som sømløse, sammenhengende, altomfattende kulturelle identiteter.<ref name="anthropology"/>

Identitet formulert som etnisitet, rase, minoritetsgruppe status, kjønn eller seksuell orientering er ofte sett i sammenheng med klassebevissthet; gruppens selvbevissthet som å tilhøre samme sosioøkonomiske gruppe. Noen antropologier skriver om en fremvekst av en ny "identitet"s politikk som forskjellig fra den gamle klasse-politikken. Fremveksten av det som nå kalles «nye sosiale bevegelser» viser til [[homofil]]/[[lesbisk]] kamp, kvinnekamp, borgerrettsbevegelser og miljøbevegelser for å skille disse fra arbeiderbevegelsen og andre klassebaserte bevegelser. Disse distinksjonene foreslår at personer som må velge mellom å samles om sosial og politisk aksjon gjør det primært på grunn av felles medlemskap i det de oppfatter som sin tilhørighet på grunn av etnisitet, rase, minoritet, kjønn, seksuell orientering eller miljøgruppe, heller enn på grunn av medlemskap i en sosioøkonomisk gruppe.<ref name="anthropology"/>

Identiteter formes i samfunnet på grunn av sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske krefter som ikke kan skilles fra krefter som skaper og opprettholder sosioøkonomiske grupper. Etter dette synet vil identitetspolitikk og klassepolitikk selv om de er forskjellige ha et potensial til å bli allierte aktører i en felles politisk prosess.<ref name="anthropology"/>