Redigerer Et dukkehjem (film fra 1923) (avsnitt)

== Anmeldelser ==
Wiens ''Neue Freie Presse'' skrev følgende i sin utgave den 22. januar 1924: 

{{Quote|Manuskript: Berthold Viertel og Georg Fröschel. Disse to navnene borger for at de litteraturinteresserte ikke blir stilt overfor smertefulle amputasjoner [kutt] eller proteser [tilføyelser], slik  fremragende diktverk ofte blir utsatt for på film. De som bearbeidet manuset må takkes for at forblir trofaste mot den ''Nora'' som har blitt et begrep hos oss (bortsett fra mindre avvik) (...) Olga Tsjekhova innehar tittelrollen. Hun makter det som flere, også gode tolkere av ''Nora'', ikke har lyktes med på scenen: Å framstille overgangen fra ''Nora'' slik hun er i begynnelsen til avslutningens ''Nora'' (...). Regien, som Berthold Viertel var ansvarlig for, var fortreffelig, også fotograferingen.<ref>[http://anno.onb.ac.at/cgi-content/anno?apm=0&aid=nfp&datum=19240122&seite=17''Nora''. I: ''Neue Freie Presse'', 22. januar 1924, s. 17]</ref>}}

''Paimann's Filmlisten'' sammenfattet det slik:

{{Quote|Emnets anklager framkaller sterke reaksjoner, til tross for at regien ikke alltid er like heldig med konfliktframstillingen. Enkelte roller gestaltes ikke like godt. Det samme kan sies om design og foto. Helheten fortjener honnør - manglene til tross - men på grunn av det dystre miljøet og den for publikum ikke helt tilfredsstillende slutten, synes stykket best egnet for en mer moden besøkskrets.<ref>[http://nano.reizfeld.net/filmarchiv/paimann/1924/Paimann_407_4.jpg ''Nora'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Paimann's Filmlisten</ref>}}

I sin bok ''Vom Werden deutscher Filmkunst. 1. Teil: Der stumme Film'' skriver Oskar Kalbus følgende:

{{Quote|[Filmskapernes] ambisjon var fritt og filmatisk å framstille Ibsens Nora i den opprinnelige formen som alle har blitt opprørt av. Den vanskelige oppgaven med å filmatisere denne abstrakte problematikken ble betrodd en teaterregissør som for første gang iscenesatte en film: Berthold Viertel (1923). I Viertels hender er Olga Tsjekhova blitt en stor filmkunstner.<ref>
 Kalbus, Oskar: ''Vom Werden deutscher Filmkunst. 1. Teil: Der stumme Film'', Berlin 1935, s. 72</ref>}}