Redigerer Eskil (biskop) (avsnitt)

== Pavestriden ==
I 1159 døde [[Hadrian IV|pave Hadrian IV]], og [[Fredrik Barbarossa]] støttet motpaven Viktor, mens den andre kandidaten, [[Alexander III]], flyktet til Frankrike. Kong Valdemar støttet keiser fredrik, mens erkebiskop Eskil i Lund holdt på pave Alexander. Motpaven Victor utpekte en Occo til biskop i Slesvig, men Eskil [[bannlysing|lyste ham i bann]], noe som ytterligere forverret forholdet mellom kongen og Eskil, som i 1161 fant det klokest å flykte fra Lund til [[Värend]] i [[Småland|Södra Småland]]. Hans borg [[Søborg]] i [[Nordsjælland]] ble beleiret av kong Valdemar og overtatt av ham.<ref>[https://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/bisper/katolske/Eskild/Eskild2b.htm «Søborg»]</ref> Fem danske biskoper tok kongens parti. Senere på året dro Eskil i seks års frivillig eksil, der han kom helt til [[Jerusalem]]. Han møtte pave Alexander III i Sens, og for en tid bodde han i Clairvaux.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/elund «Eskil av Lund»]</ref>

I 1159 hadde Valdemar I samlet den skånske og sjællandske flåten for å angripe venderne, men dette feilet da flåten seilte inn i en storm. I stedet for et angrep på [[Rügen]], ble området Barth herjet som start på bekjempelsen av de vendiske [[sjørøver]]ne<ref>[https://graenseforeningen.dk/om-graenselandet/leksikon/venderne «Venderne»]</ref><ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/vendertogter-ca-1100-1185 «Vendertogter ca. 1100-85»]</ref> som herjet Danmarks kyster. I 1172 bestemte Eskil og abbeden i Saint-Remi-klosteret i [[Reims]] at munken Fulko skulle lede et [[korstog]] mot [[Estland|esterne]], med deltakelse av dansker, nordmenn, svear og göter. Men Fulko var avhengig av [[tolk]]en Nikolas, en munk av estisk byrd. Fulko kom til Lund, men mer ble ikke sagt om korstoget. Årene 1174-76 tilbrakte Eskil mot kong Valdemars ønske i Frankrike, blant annet for å føre en prosess mot en [[abbed]] som hadde forsynt seg av klostersølv. Høsten 1176 kom Eskil tilbake til Lund.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/elund «Eskil av Lund»]</ref>

Eskil var nær venn av [[Bernhard av Clairvaux]] og omgikkes [[Alexander III (pave)|pave Alexander III]]. Han ble en av Danmarks fremste kirkebyggere og klostergrunnleggere. Flertallet av [[romansk]]e kirker i [[Skåne]] og [[Halland]] ble oppført i hans tid, deriblant klostrene i Øved, Tommerup og Lund. Han hadde også stor innflytelse på grunnleggelsen av klostrene i [[Alvastra kloster|Alvastra]], [[Herrevad kloster|Herrevad]] og [[Væ]].<ref>Åkesson, Sylve: ''Skånska slott och herrgårdar'' [http://www.algonet.se/~sylve_a/herrevad.htm]</ref>

På slutten av livet tok Eskil avskjed med kongen og sin etterfølger, og viet seg til et kontemplativt klosterliv i [[Clairvaux]] som venn av Bernhard og mentor for fem klosterordener.<ref>«Eskil, ærkebiskop i Lund» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 30. oktober 2020 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Eskil,_%C3%A6rkebiskop_i_Lund]</ref> I Lunds domkirke leste han med kong Valdemar og de danske biskopene til stede høyt pavebrevet med pavens tillatelse til å fratre. Paven ba ham også foreslå sin etterfølger. Eskil foreslo da sin brorsønn Absalon, noe som resulterte i tumulter i domkirken, da Absalon bestemt nektet og i første omgang satte seg fysisk til motverge. Absalon seilte Eskil så langt som til Slesvig. Eskil er gravlagt ikke langt fra Bernhards hvilested ved [[alter]]et i kirken: «''Her hviler hr Eskil, Danmarks biskop, deretter munk i Clairvaux''». Hans minnedag er dødsdagen 6. september.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/elund «Eskil av Lund»]</ref>