Redigerer Erstatningsrådet (avsnitt)

== Fordeling av erstatning ==

En avtale med Tyskland om erstatning ble inngått av norske styresmakter høsten 1959, og Erstatningsrådet uttrykte glede over avtalen.<ref name=AP590808>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel="Retten har seiret" |utgiver=Aftenposten 8. august 1959 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-10 }}</ref> I henhold til avtalen sendte Tyskland en samlet erstatning 60 millioner tyske mark, eller om lag 102 millioner norske kroner, til norske styresmakter i 1960.<ref name=NN1/><ref name=AP600801>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Fangeerstatningen |utgiver=Aftenposten 1. august 1960 (krever abonnement)|besøksdato=2020-03-10 }}</ref> Erstatning skulle utbetales for 1) Tapt liv (til etterlatte); 2) Invaliditet; 3) Frihetsberøvelse.

En norsk komité fikk i oppgave av Regjeringen å fordele midlene, men Erstatningsrådet ble ikke representert i denne komiteen. Dette vakte sterk uro blant mange tidligere fanger, og påtrykk fra Erstatningsrådet førte til at komitéen likevel fikk to representanter fra rådet, Leif Nordstrand og Finn Mæland.

Formannen i Stortingets Sosialkomité, [[Kjell Bondevik]], uttalte at det ville bli nødvendig for alle fanger å søke på nytt, og dette vakte også mange protester.<ref name=SA600308>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Krigsfangene vil skånes for skjemaer og ny registrering |utgiver=Stavanger Aftenblad 8. mars 1960 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-08 }}</ref>  Erstatningsrådet mente at den registreringen som alt var gjort, burde være tilstrekkelig.

Retningslinjer for utbetaling ble presentert høsten 1960.  Disse fulgte i hovedsak forslaget fra Erstatningsrådet, men avvik fra disse ved å innføre en gradert utbetaling, avhengig av hvilke leire den enkelte hadde vært i.  Alle som gjorde krav på erstatning måtte sende inn søknad på nytt, med frist 8. august 1960. Erstatningsrådet oppfordret fanger som ikke ville gjøre krav på erstatning om likevel å søke, og så overføre midlene til en oppgitt bankgiro.  Pengene ville da gå til støtte for krigsinvalidehjemmet [[Forsvarets veteransenter|Bæreia]] ved Kongsvinger og til rekreasjonshjemmet for kvinnelige tidligere fanger [[Solhøgda]] ved Drøbak.<ref name=AP600801/>