Redigerer Ersfjordbotn (avsnitt)

=== 1900–1945 ===

I 1900 var det 9-10 gårder og cirka 75 innbyggere, 1909 startet bygginga av veien over eidet til Kræmervika. Det var et privat veianlegg og det første i [[Hillesøy herred]]. Fra 1910 og utover ble fiskeflåten motorisert. Det underlettet valget av boplass, ga større fangster og bedre levevilkår. Folk begynte å flytte inn i fjorden fra alle de små bygdene på yttersiden. Dette gjorde at det ble mange nye innbyggere i Ersfjordbotn. Fiskebruket i bygda ble en viktig arbeidsplass og butikken i bygda ble større og større og en av de større butikkene på [[Kvaløya]]. I 1913 stiftet [[Det Norske Totalavholdsselskap]] en forening i Ersfjordbotn. Foreningen fikk navnet «Blåmannen». Foreningen ga ut en håndskrevet avis som ble kalt «[[Vidvankeren]]».<ref name="ReferenceA"/>

Telefon kom til Ersfjordbotn i 1914. Det var en privat linje. Omkring 1915 kom [[Nasjonalforeningen, kampen mot tuberkulose]]. Lokalbåten begynte å komme til Ersfjordbotn i 1920-årene. I begynnelsen var det bare to dager i måneden, men etter hvert ble det bedre, og en tid kom båten inn til Ersfjordbotn 2 dager i uken. «Lokalen» kunne ikke gå helt inn til kai, men måtte forankre et stykke ut fra land. Man brukte da en ekspedisjonsbåt for å frakte varene inn til kai. Ekspedisjonsbåten i Ersfjorden var 17-18 fot. Når veien kom, etter krigen, sluttet båten å gå inn i fjorden.<ref name="ReferenceA"/>

Fra 1919-1920 startet en periode med mer og mer kristelig virksomhet i bygda. Fra 1920 var [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] den største foreningen i bygda. 1926-1928 begynte etableringen av fiskemottaket på Sandholmen. 1927 ble det bygget en større butikk i Ersfjordbotn. 1930 ble [[Ersfjordbotn redningsforening]] stiftet. Veianlegget, Ersfjordbotn - Kjosen, var under bygging fra 1931 til 1947.<ref name="ReferenceA"/>

I 1932 var den første brygga på plass på [[Sandholmen]], kalt Storbrygga. Så kom Lillebrygga, trandamperi, salteri, fiskehjeller og rorbuer. Fiskebruket på Sandholmen ble brukt under vinterfisket og et stykke ut på vårparten. Etter krigen ble det også tatt imot fisk under vår, sommer og høst. [[Ersfjordbotn fiskarlag]] ble stiftet i 1938 med 26 medlemmer. 1941 kom den offentlige telefonen til Ersfjordbotn.<ref name="ReferenceA"/>

Under krigen var skolen rekvirert av tyskerne som brukte ene halvdelen til lager av poteter og andre matvarer og andre halvdelen til vaktlokale. Det var fullt av tyskere i Ersfjordbotn. De okkuperte skolen og flere av husene, og bygde seg en brakke oppe på eidet. De la tre rader med miner rett over fjorden ute ved [[Revbergneset]]. Kanoner hadde de plassert ut på flere plasser i fjorden, både på eidet og nede i bygda. Kanonene på eidet skjøt de med på mål ute ved Storstein. De brukte landgangsprammer for å ta på land utstyr i Ersfjordbotn og i [[Kaldfjorden (Tromsø)|Kaldfjorden]]. I 1945 var det cirka 23 boenheter og 125–130 innbyggere i Ersfjordbotn.<ref name="ReferenceA"/>