Redigerer Erobringen av Gibraltar (avsnitt)

== Slaget ==
[[Fil:Capture_of_Gibraltar_1704.png|miniatyr|410x410px|Angrepet på Gibraltar 1. til 3. august 1704. Prins Georg av Hessen gikk inn i byen 6. august i navnet til 'Karl III', men kontrollen forble hos engelskmennene.<ref>Klamen: ''Philip V of Spain: The King who Reigned Twice.'' 39</ref>]]
Flåten heiste seil i Tetuan den 30. juli. Den 1. august seilte Rooke med HMS «Royal Katherine» til innløpet av bukten, mens skvadronen til admiral George Byng (16 engelske skip under Byng og seks nederlandske skip under kontreadmiral Paulus van der Dussen) ankret opp i bukten, og la seg til innenfor forsvarslinjen fra den gamle til den nye moloen. Krigsrådet avgjorde at prins Georg skulle gå i land med 1&nbsp;800 engelske og nederlandske marinesoldater på eidet under dekning av bombardement fra skipene.<ref name="fevre68"/> Marinesoldatene gikk i land innerst i bukten, møtte bare motstand fra et lite kavaleri. De stengte adgangen fra Gibraltar til fastlandet, mens fienden på de nærliggende åsene ble spredt av ild fra to skip som lå beskyttet øst for klippe.<ref name="francie110">Francis: ''The First Peninsular War: 1702–1713,'' 110</ref>

Prins Georg kalte til seg guvernøren, Don Diego de Salinas for at han skulle overgi seg i navnet til Karl III. Han nektet, og garnisonen ga støtten sin til Filip V. Selv om guvernøren var fast bestemt på å stå imot, visste han at han ikke hadde midler til å klare dette. Han hadde tidligere bedt om forsterkinger og forsyninger, men ikke fått det ennå.<ref name="trevelyan410">Trevelyan: ''England Under Queen Anne: Blenheim,'' 410</ref> Ifølge ham selv hadde Don Diego ikke mer enn 56 mann og av disse var 30 ikke i tjeneste, i tillegg til et par hundre sivile militssoldater som var i så dårlig forfatning at før den allierte flåten nådde frem hadde de begynt å stikke av. I tillegg hadde han 100 kanoner av forskjellige slag, men bare få var i en slik forfatning at de kunne benyttes. Heller Ikke hadde han nok folk til å bemanne dem.<ref name="trevelyan410"/>

Den 2. august gikk med til forberedelser. Don Diego, som ifølge Trevelyan var forberedt til «å dø som en gentleman», sendte et negativ svar tilbake på å overgi seg.<ref name="trevelyan410"/> Skvadronen til Byng forhalte seg selv langs sjøsiden så nær som dybden tillot det og kaptein Jumper førte HMS «Lenox» innenfor muskettildavstand fra den nye moloen. Disse operasjonene ble utført i blikkstillhet, og ble ikke hindret av annet enn noen få skudd fra det spanske batteriet. Ved midnatt ledet kaptein Edward Whitaker på HMS «Dorsetshire» en avdeling mot et fransk kaperskip som lå ankret opp ved den gamle moloen og som hadde skutt mot marinesoldatene på eidet.<ref name="francie110"/>
[[Fil:George_Rooke.jpg|venstre|miniatyr|209x209px|Admiral George Rooke (1650–1709) malt av Michael Dahl.]]
Om lag kl. 05:00 dagen etter, den 3. august, begynte skvadronen til Byng på 22 skip for alvor å skyte mot murene og festningene.<ref 
name="trevelyan411">Trevelyan: ''England Under Queen Anne: Blenheim,'' 411</ref> Det ble avfyrt titusenvis av granater under angrepet. Den faktiske skaden var derimot liten i forhold til mengdene som ble avfyrt, men siden det var mulig at den franske flåten kunne komme når som helst, gjorde de jobben så raskt som mulig.<ref name="francie110"/> Kaptein Whitaker var adjutant for Byng og bar instruksjonene hans fra skip til skip, inkludert den siste ordren om å stoppe skytingen seks timer etter den hadde startet.<ref name="trevelyan411"/>. Da røyken lettet kunne kaptein Jumper fra den sydlige enden av linjen se den nye moloen og fortet som lå ved landfast på land. Forsvarerne i fortet så ut til å ha flyktet, og Whitaker og Jumper var enige i at landgangen der kunne skje ubesværet. Rooke ga tillatelse  
til angrepet og en flotilje av robåter kom seg raskt mot den nye moloen.<ref name="trevelyan411"/>

=== Landgang ===
Da de allierte forberedte seg for angrepet sitt, anmodet prester, kvinner og barn som hadde søkt tilflukt i kapellet på Europaneset på sørenden av halvøya om å vende tilbake til hjemmene sine i byen. Et engelsk skip avfyrte et varselskudd foran den sivile kolonnen for tvinge dem bort i trygghet, men skuddet ble mistolket av resten av flåten som et signal om å gjenoppta ilden, og bombardementet startet på nytt. Under dekning fra kanonilden gjorde soldatene på land arbeidet sitt.<ref name="trevelyan411"/>

De fremste sjømennene klatret inn i det ubeskyttede fortet ved den nye moloen, men en ulykke eller en felle gjorde at magasinet i fortet eksploderte. Noen av mannskapet fyrte av geværild, og ifølge Trevelyan, hadde de glemt at det kunne være et kruttmagasinet i fortet. Uansett hva som var årsaken til eksplosjonen, mistet de allierte mellom 100 og 200 mann.<ref>Stanhope skriv 40 døde og 60 skadde: Trevelyan skrev 200 døde og skadde: Francis skrev at 40 sjømenn mistet livet og noen få spanjoler.</ref> Etter et øyeblikk med panikk, fordi de overlevende fryktet at fienden hadde lagt en felle for dem, skyndte de seg til båtene, samtidig som kaptein Whitaker kom med forsterkinger.<ref name="francie110"/> Landgangen fikk støtte av flere katalanske frivillige, og et sted i Gibraltar, Catalanbukta, er  oppkalt etter dem.<ref>Bronchud, Miguel (2007).</ref> Noen få minutter senere 
var angrepstyrken klar og fortsatte nordover til de forlatte vollene på sjøsiden mot Gibraltar. Da de kom frem til sørmuren i byen, stoppet Whitaker soldatene og heiste unionsflagget på en bastion ved kysten.<ref>Trevelyan: ''England Under Queen Anne: Blenheim,'' 412.</ref>
Byng kom nå på land med flere hundre sjømenn. Byen ble nå inntatt av Byng i sør og marinesoldatene til prins Georg fra nord. Don Diego så at alt nå var tapt og gikk med på vilkårene som garanterte for livene og eiendommene til de som var i hans varetekt. Under kapituleringen ble franskmenn tatt som fanger, mens spanjolene som sverge troskap til Karl III som konge av Spania fikk være i byen og beholde  eiendommene sine. Bortsett fra noen få familier, valgte spanjolene å reise inn til fastlandet, hvor de kort tid senere grunnla byen San Roque i nærheten av det gamle hjemmene sine.<ref>Trevelyan: ''England Under Queen Anne: Blenheim,'' 413</ref>