Redigerer Ernst Wollweber (avsnitt)

== Wollweber-organisasjonen ==
Han opprettet for den sovjetiske etterretningsorganisasjon [[NKVD]] i [[1936]] den såkalte [[Wollweber-gruppen|Organisasjonen mot fascismen og til forsvar for Sovjetunionen]], som gjennomførte [[sabotasje]]aksjoner mot land som var fiendtlige mot Sovjetunionen, også demokratiske land som [[Finland]] og [[Polen]]. Organisasjonen var hemmelig representert i [[Nazityskland|Tyskland]], [[Nederland]], [[Belgia]] og [[Skandinavia]]. Gruppen utførte først og fremt bombeangrep med tidsinnstilte bomber mot fartøyer<ref>Wilhelm Agrell: ''Maskerad front: Kalla krigets underrättelsehistoria'', Historiska Media, [[Falun]], s. 42, ISBN 978-91-85507-97-9</ref> fra land som støttet opprørerne i [[den spanske borgerkrig]]. [[Sprengstoff]]et ble i stor grad stjålet fra svenske [[gruve]]r, av agenter i [[Kiruna]] og [[Luleå]]. Wollweber-ligaen antas å ha sprengt 16 tyske, 3 italienske og 2 japanske fartøyer. Wollweber organiserte dessuten våpenleveranser til den republikanske regjering. Fra 1936 stod han trolig høyest på listen over ettersøkte av tysk [[Gestapo]].

Hans organisasjons norske seksjon utviklet seg etter hvert til krigstidens mest aktive norske sabotasjeorganisasjon, senere kjent som [[Osvald-gruppen]]. Under ledelse av [[Asbjørn Sunde]] utførte den over 109 kjente aksjoner mot okkupantene i Norge inntil sommeren [[1944]], da organisasjonen ble oppløst etter ordre fra Moskva.

To av hans kvinnelige agenter var norske Ragnhild Wiik (31. august 1910 -14. mars 1964) som han giftet seg med i [[Leningrad]], og hennes eldre søster Gudrun. Fra 1936 var Oslo hovedbasen hans.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Kvinner i hemmelige tjenester'' (s. 167), Cappelen 2007, ISBN 978-82-02-27462-7</ref>  Der bodde han med sin kone i Båhusveien 18 på [[Sinsen]] og vervet blant andre [[Martin Rasmussen Hjelmen]] til arbeidet sitt. Et problem var at ligaens hjemmelagde [[brannbombe]]ne ikke detonerte, eller skadene ble ubetydelige. Wollweber arbeidet derfor på å rekruttere hjelpere tilknyttet [[gruvedrift]]en i [[Kiruna]], og med mulighet for å få tak i [[dynamitt]]. Wollweber og Hjelmen lyktes i å skaffe seg agenter i Kiruna, [[Narvik]] og [[Luleå]], og [[dynamitt]] ble fraktet med [[Ofotbanen]] til Narvik, der den ble smuglet om bord i skip til viktige nordeuropeiske havner. [[Kode]]nøkkelen han brukte til sine kodete meldinger, var [[ironi]]sk nok ''Spioner og bomber'' av den tidligere overvåkingssjefen [[Johan Søhr]] en bok som både sender og mottaker måtte ha et eksemplar av. Fra slutten av 1937 var brannbombene forkastet til fordel for sprengbomber, og i midten av november 1937 sank det italienske [[lasteskip]]et «Boccaccio»<ref>[https://wrecksite.eu/wreck.aspx?161667 «Boccaccio», ''wrecksite.eu]</ref> utenfor kysten av Frankrike, og en av mannskapet omkom. I Oslo hadde Wollweber et legekontor i [[Schleppegrells gate]] på [[Grünerløkka]] som skalkeskjul, dit brev til Wollweber kunne adresseres, og møter avtales. Skulle noen møte Wollweber, satte vedkommende seg på venterommet og spurte legen etter «Olsen». Så tok legen kontakt med Ragnhild Wiik som kom med adressen til møtestedet.<ref>[https://www.nrk.no/dokumentar/sabotoren-pa-sinsen-1.10964866 «Sabotøren på Sinsen», NRK 29. mars 2013]</ref>

Wollweber besøkte også agentene sine i [[København]], [[Antwerpen]] og [[Rotterdam]] på ordre fra Moskva. Tre ganger ble Ragnhild Wiik sendt på oppdrag til Paris, men det var hennes søster, Gudrun, Wollweber flyktet til Sverige med 5. mai 1940. De ble fulgt til grensen av [[Asbjørn Sunde]], men to uker senere ble de arrestert på en jernbanestasjon i [[Värmland]]. Wollweber ble dømt til tre års [[straffarbeid]] for pass[[forfalskning]] i Sverige. Tyskerne ville ha ham utlevert, men [[Aleksandra Kollontaj]]s inngripen bidro til at han i stedet ble utlevert til Sovjetunionen høsten 1944. Verre gikk det med Ragnhild. Hun ble arrestert av Gestapo i mars 1941 og sendt til fengsler og leire i Tyskland, deriblant [[Ravensbrück]]. Helsen hennes var ødelagt for resten av livet, og i tillegg var hun i [[overvåkingspolitiet]]s søkelys, som da de mente at hun med falske papirer hadde deltatt på NKPs 6. kongress i Oslo 8.-10. juni 1946 med en instruks fra Moskva om at NKP skulle sabotere hvalavtalen med England, basert på uenigheten om norske sjøfolks hyre på britiske [[hvalkokeri]]er.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Kvinner i hemmelige tjenester'' (s. 167-68)</ref> Hun bodde sammen med søsteren Gudrun de siste årene til hun døde, bare 53 år gammel.<ref>[https://marxisme.no/kommunistiske-kvinners-antifascistiske-kamp-og-offer/ «Kommunistiske kvinners antifascistiske kamp og offer», ''Gnist]</ref>