Redigerer Ernst Ullring (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
I Storbritannia ble Ullring forfremmet til kommandørkaptein og utnevnt til sjef på oppsynsskipet [[«Fridtjof Nansen» (1930)|«Fridtjof Nansen»]], som i august 1940 ble gitt oppdrag på [[Østgrønland]] for å holde værstasjoner gående.<ref>Berg, s. 194ff.</ref> I september gikk «Fridtjof Nansen» til stasjonen på [[Jan Mayen]], der skipet forliste etter å ha vendt tilbake med nytt oppdrag i november. Ullring ble deretter utnevnt til sjef for den norske marinens styrker på [[Island]], en stilling han hadde til januar 1942.<ref>Berg, s. 204, 211.</ref>

I juni 1942 ble Ullring utnevnt til militærguvernør på [[Svalbard]].<ref>Berg, s. 215.</ref> Han ledet deretter operasjonen for ilandsettelse av norske tropper og etablerte garnison i [[Barentsburg]] 2. juli 1942.<ref>Berg, s. 216.</ref> Ullring var militærguvernør på Svalbard til juni 1943.

Etter tjeneste i [[Sjøforsvarets overkommando]] i [[London]] ble Ullring overført til det britiske [[Royal Naval Reserve]] med grad av kommandør (''commodore'').<ref>Berg, s. 222.</ref> Han tjenestegjorde deretter resten av krigstiden i konvoieskorte for [[Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)|atlanterhavskonvoier]], fra 1944 også med [[Murmansk]] som mål.

Etter krigen fortsatte Ullring tjenesten i Sjøforsvaret, der han gjorde en særlig stor innsats i opprenskningen av miner langs [[norskekysten]]. Han var sjef for Mineinspeksjonen og ble i 1952 sjef for Marinens minevesen.<ref>Berg, s. 236.</ref>