Redigerer
Ernie O’Malley
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Borgerkrigen == O'Malley var motstander av [[den anglo-irske traktat]] av prinsipielle grunner; han var mot enhver avtale med britene som ikke medførte opprettelsen av en uavhengig irsk republikk. Han var også kritisk til at det ble inngått en avtale mens britene truet med å gjenoppta krigføringen; uavhengighetskrigen hadde stoppet med en våpenhvile for å forhandle frem traktaten, og ble formelt avsluttet først da traktaten ble ratifisert. Han var med som assisterende stabssjef under aksjonen som utløste borgerkrigen i 1922, okkupasjonen av [[Four Courts]] i Dublin. Etter to dagers artilleribeskytning av bygningen overgav han seg til [[Den irske fristaten|Fristatens]] styrker, men klarte å unnslippe med en gang. Han reiste via [[Wicklowfjellene]] til [[Blessington]], så til [[Wexford (grevskap)|Wexford]] og deretter [[Carlow (grevskap)|Carlow]]. Fire andre ledere fra Four Courts-okkupasjonen ble senere henrettet i Kilmainham fengsel som represalier etter drapet på [[Seán Hales]], og det er sannsynlig at O'Malley ville blitt skutt sammen med dem dersom han ikke hadde klart å unnslippe. Han ble kommandant for IRA-styrkene i [[Ulster]] og [[Leinster]], og bodde i skjul i Dublin. I oktober 1922 reiste han til [[Dundalk]] og møtte [[Frank Aiken]] og [[Padraig Quinn]], henholdsvis kommandant for 4. nordlige divisjon og kvartermester for IRA. De tre planla et angrep i Dundalk for å løslate IRA-medlemmer som satt fengslet der. De klarte å gjøre dette, men var ikke i stand til å kontrollere byen og måtte spre seg. Aksjonen illustrerer en side ved Liam Lynch' strategi som O'Malley var svært frustrert over. Ved at man aldri klarte å holde på områder, men trakk seg tilbake og spredde seg inntil neste aksjon, kunne Fristaten bygge opp større styrker og sakte, men sikkert ta over områder hvor IRA holdt til. Han mente at IRA måtte gå over til konvensjonell krigføring dersom de skulle kunne vinne krigen. O'Malley ble pågrepet for siste gang den 4. november 1922, etter en skuddveksling med [[Irish Army|fristatshæren]] i [[Ballsbridge]] i Dublin. Han ble alvorlig skadet, truffet av mer enn tyve kuler. Tre av dem ble sittende i ryggen resten av hans liv. En fristatssoldat ble drept i skuddvekslingen. På dette tidspunkt hadde Fristaten begynt å henrette IRA-medlemmer som ble pågrepet med våpen på seg. Det som reddet O'Malley var at kirurgen, som først reddet livet hans på operasjonsbordet, overdrev når han beskrev tilstanden. Dette var nok til at han fikk leve; det er mulig at en faktor som også spilte inn var O'Malleys viktige rolle under uavhengighetskrigen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon