Redigerer Ernie O’Malley (avsnitt)

== Borgerkrigen ==
O'Malley var motstander av [[den anglo-irske traktat]] av prinsipielle grunner; han var mot enhver avtale med britene som ikke medførte opprettelsen av en uavhengig irsk republikk. Han var også kritisk til at det ble inngått en avtale mens britene truet med å gjenoppta krigføringen; uavhengighetskrigen hadde stoppet med en våpenhvile for å forhandle frem traktaten, og ble formelt avsluttet først da traktaten ble ratifisert. 

Han var med som assisterende stabssjef under aksjonen som utløste borgerkrigen i 1922, okkupasjonen av [[Four Courts]] i Dublin. Etter to dagers artilleribeskytning av bygningen overgav han seg til [[Den irske fristaten|Fristatens]] styrker, men klarte å unnslippe med en gang. Han reiste via [[Wicklowfjellene]] til [[Blessington]], så til [[Wexford (grevskap)|Wexford]] og deretter [[Carlow (grevskap)|Carlow]]. Fire andre ledere fra Four Courts-okkupasjonen ble senere henrettet i Kilmainham fengsel som represalier etter drapet på [[Seán Hales]], og det er sannsynlig at O'Malley ville blitt skutt sammen med dem dersom han ikke hadde klart å unnslippe. Han ble kommandant for IRA-styrkene i [[Ulster]] og [[Leinster]], og bodde i skjul i Dublin. 

I oktober 1922 reiste han til [[Dundalk]] og møtte [[Frank Aiken]] og [[Padraig Quinn]], henholdsvis kommandant for 4. nordlige divisjon og kvartermester for IRA. De tre planla et angrep i Dundalk for å løslate IRA-medlemmer som satt fengslet der. De klarte å gjøre dette, men var ikke i stand til å kontrollere byen og måtte spre seg. Aksjonen illustrerer en side ved Liam Lynch' strategi som O'Malley var svært frustrert over. Ved at man aldri klarte å holde på områder, men trakk seg tilbake og spredde seg inntil neste aksjon, kunne Fristaten bygge opp større styrker og sakte, men sikkert ta over områder hvor IRA holdt til. Han mente at IRA måtte gå over til konvensjonell krigføring dersom de skulle kunne vinne krigen. 

O'Malley ble pågrepet for siste gang den 4. november 1922, etter en skuddveksling med [[Irish Army|fristatshæren]] i [[Ballsbridge]] i Dublin. Han ble alvorlig skadet, truffet av mer enn tyve kuler. Tre av dem ble sittende i ryggen resten av hans liv. En fristatssoldat ble drept i skuddvekslingen. 

På dette tidspunkt hadde Fristaten begynt å henrette IRA-medlemmer som ble pågrepet med våpen på seg. Det som reddet O'Malley var at kirurgen, som først reddet livet hans på operasjonsbordet, overdrev når han beskrev tilstanden. Dette var nok til at han fikk leve; det er mulig at en faktor som også spilte inn var O'Malleys viktige rolle under uavhengighetskrigen.