Redigerer Ernest Starling (avsnitt)

== Kardiovaskulær fysiologi og første verdenskrig ==
Fra 1909 frem til utbruddet av [[den første verdenskrig]] i 1914 fokuserte Starling på nytt på det kardiovaskulære systemet. Forskningsmiljøet ved University College London var på denne tiden preget av en særlig interesse for hjertets fysiologi og farmakologi, noe som reflekteres i et stort antall [[vitenskapelig artikkel|vitenskapelige artikler]] som ble publisert på denne tiden, og Starling gjorde mye av grunnarbeidet for sin fremtidige fysiologiske forståelse av hjertet på denne tiden.<ref name="cardio" /> I 1913 mottok han [[Royal Medal]] for sitt arbeide med fysiologi.<ref name="bmjobit" />

Forskningen ble imidlertid avbrutt av [[første verdenskrig]]. Starling hadde et sterkt ønske om å bidra i krigen, og ble [[kaptein (grad)|kaptein]] i [[British Army|Royal Army Medical Corps]]. Han arbeidet en stund med forsvarsmetoder mot [[Giftgass i første verdenskrig|giftgass]], men trivdes dårlig i det autoritære militære miljø og gikk derfor tilbake til å være sivilist i 1917.<ref name="bmjobit" />

I 1920 konkluderte Starling sin forskning på hjertets fysiologi ved å definere det som i ettertid har blitt kalt [[Starlings hjertelov]], der han beskrev sammenhengen mellom hjertets fylningstrykk og effekten det har på hjertets kontraktilitet. Kort fortalt vil økt strekk på hjertemuskelen (økt fylningstrykk) automatisk føre til økt muskelkraft i sammentrekningen. Det samme forholdet ble beskrevet omtrent samtidig av den tyske legen [[Otto Frank (fysiolog)|Otto Frank]], og loven kalles noen ganger også for Frank–Starlings hjertelov. Starlings hjertelov er et sentralt prinsipp i forståelsen av for eksempel [[hjertesvikt]].<ref name="circulation" />